Reisevaksiner og malariamedisin

Om du ønsker å lese om de forskjellige sykdommene vi kan vaksinere mot anbefales det å lese i Store Norske leksikon. De fleste av disse artiklene er skrevet av professor Bjørn Myrvang, Ullevål sykehus. Lege Gunnar Hasle ved Reiseklinikken er nå fagansvarlig for det reisemedisinske stoffet i SNL. - Difteri - Tetanus (stivkrampe) - Kikhoste - Polio - Hepatitt - Japansk encefalitt - Gul feber - Skogflåttencefalitt (TBE) - Tyfoidfeber - Kolera - Meningokokksykdom - Tuberkulose - Meslinger - Kusma - Røde hunder - Humant papillomavirus (HPV, livmorhalskreft)

( Tabell for de enkelte land)

NB! HUSK Å TA MED TIDLIGERE VAKSINASJONSKORT.

Reisebyråer opplyser ofte at det ikke trengs vaksinasjon når det ikke er påbudt før innreise. Det er imidlertid en rekke vaksiner som er anbefalt for de fleste reisemål, og en del forholdsregler som bør tas. Det er langt fra alle sykdommer som kan forebygges med en vaksine, og når vi tilbyr vaksiner mot difteri, stivkrampe og polio til alle reisende, er det fordi WHO og norske helsemyndigheter anbefaler at alle skal ha oppdatert vaksinasjon mot disse sykdommene, ikke fordi risikoen for å få disse sykdommene er spesielt stor ved reiser. Hepatitt A og diaré (ETEC) er sykdommer som man hovedsakelig får under reiser, og som vi kan forebygge med vaksiner.

Oppdatering av de viktigste barnevaksinene

Ett tilfelle av polio i Norge ville koste mer enn hele vårt vaksinasjonsprogram mot polio, for ikke å snakke om de menneskelige lidelsene. Foto: WHO

Noe av det viktigste før et utenlandsopphold er å sørge for at man har gyldige vaksiner mot polio, difteri og stivkrampe. Disse sykdommene er på grunn av effektive vaksiner blitt svært sjeldne, men de er ikke utryddet, og vil kunne blusse opp igjen om man slutter å vaksinere verdens befolkning. Polio gir forskjellige grader av lammelse, i verste fall død. Noen blir avhengige av respirator resten av livet. Den siste polioepidemien i Norge var på 1950-tallet, da flere tusen ble rammet (se film laget av bioingeniørstudenter, om polio og vaksiner). I en religiøs sekt i Nederland, som var imot vaksinasjon, var det i 1992 68 tilfeller av polio. Difteri gir en kraftig halsinfeksjon (ekte croup) og pasienten kan hoste opp blodige avstøpninger av sine luftveier. Dødeligheten er i våre dager 5-10%. I det gamle Sovjetunionen sluttet man å vaksinere mot difteri, og fikk en stor epidemi som man har fått kontroll over ved hjelp av massevaksinasjon. Stivkrampe (tetanus) skyldes en bakterie som finnes i miljøet, både i rike og fattige land. Uvaksinerte kan få stivkrampe om de har forurensede sår. Selv med moderne intensivbehandling er dødeligheten circa 50 %.

Felles for disse tre sykdommene er at det er enkelt å forebygge dem. Disse vaksinene inngår i vaksinasjonsprogrammet i alle land. Etter fullvaksinering (tre doser) varer immuniteten i ti år. Alle som skal ut og reise anbefales oppdatering hvis de ikke har gyldige vaksiner mot polio, difteri og stivkrampe. Oppdateringen varer også i ti år. Risikoen for å få disse sykdommene er i og for seg liten ved vanlige turistreiser, men dette er sykdommer man ønsker at alle skal ha oppdaterte vaksiner mot, og det er praktisk å ordne dette i forbindelse med reiser.

Folkehelseinstituttet anbefaler nå også å inkludere kikhostevaksine når man frisker opp barnevaksinene, da det har vært sett en del alvorlige tilfeller av kikhoste (pertussis) hos voksne, som også kan være en smittekilde for ennå ikke vaksinerte spedbarn. Oppdateringen skjer da i form av Boostrix polio, en kombinasjon av difteri, tetanus, pertussis og polio i én sprøyte.

Det har i mediene vært sådd tvil om MMR-vaksinen. Les en artikkel fra Tidsskrift for den norske lægeforening, hvor det atter en gang kan fastslås at hele mistanken om sammenheng mellom MMR-vaksine og autisme var en stor feil, og at redaktøren i tidsskriftet Lancet angrer på at den opprinnelige artikkelen ble publisert. Likevel må vi anta at tilhengere av alternativ medisin vil fortsette å fyre opp under frykten for MMR-vaksinen. De som er født etter 1969 og ikke har fått MMR-vaksine, bør benytte sjansen til å få den samtidig som de får reisevaksiner.

Smittsom gulsott, hepatitt A og B

Utbredelsesområdet for hepatitt A. Kilde: WHO: International Travel and Health 2008. I praksis er dette også et kart over hvilke land vi anbefaler reisevaksiner til.

Hepatitt A overføres med et virus som utskilles i avføringen hos dem som har sykdommen. Viruset holder seg lenge i miljøet og smitter lett i land med dårlig mat- og vannhygiene. Smitten kan også lett overføres til husholdskontakter. Sykdommen fører til at huden blir gul og man får feber, magesmerter og kraftig sykdomsfølelse, som varer i noen uker. Symptomene er mye mildere hos barn enn hos voksne. Personer med annen leversykdom, og gamle mennesker, kan dø av sykdommen.

Man har forebygget hepatitt A ved å gi injeksjoner med humant immunglobulin (Gammaglobulin), men det er nå gammeldags, når det gjelder å forebygge hepatitt A ved reiser. Etter to doser med hepatitt A-vaksine er man beskyttet i minst 20 år, sannsynligvis mye lenger. Gammaglobulin har muligens fortsatt en plass i forebyggelsen av hepatitt A når det er husholdskontakter som har fått sykdommen (og det skal også kunne gjøre forløpet av meslinger hos uvaksinerte barn mildere, om det gis innen en uke etter smitteeksposisjon).

De som er oppvokst i høyendemiske områder (Asia, Afrika og Latin-Amerika) vil ofte ha naturlig immunitet mot sykdommen. Immuniteten varer hele livet, og kan påvises med en blodprøve.

Hepatitt B overføres via blod og sex, og fra mor til barn, og kan også forebygges med vaksine. Vaksinen er ufarlig, men vil fordyre reisevaksineringen, og man må møte frem to ganger før avreise, med en måneds mellomrom. Vi kan bare i liten grad påvirke risikoen for å dø av trafikkulykker eller ubeskyttet sex ved å vaksinere mot hepatitt B, og piercing og tatovering må det gå an å holde seg unna når man er på reise. HIV smitter på samme måte som hepatitt B, rammer like mange nordmenn på utenlandsreise som hepatitt B, og er kanskje hundre ganger så farlig. Derfor mener vi at det først og fremst er sunn fornuft og generelle forholdsregler som skal til for å forebygge hepatitt B. Vi gir hepatitt B-vaksine til helse- og barnehjemspersonell som skal arbeide utenfor lavendemiske områder, barn av utestasjonerte, og folk som skal bo lenge i høyendemiske områder, som for eksempel Vietnam eller Kina, foruten alle som av en eller annen grunn ber om å få vaksinen. Ofte står vi overfor tvilstilfeller, for eksempel folk som skal arbeide som idrettstrenere i Afrika, og dermed kanskje må yte førstehjelp, og da har vi ingen innvendinger mot å gi vaksinen.

Det finnes en kombinasjonsvaksine for hepatitt A og B, Twinrix®.

Hepatitt C, som overføres på samme måte som hepatitt B, har vi ikke noen vaksine mot.

Påbudte vaksiner

WHO's gulfeberkart. Vi gir gulfebervaksine til alle som skal reise til land som er berørt av gulfeber, om det ikke foreligger noen kontraindikasjon.

Gulfeber forekommer i en rekke land i Afrika og Sør-Amerika mellom 15 grader nord og 15 grader sør. Ved passkontrollen må man vise gyldig gulfebervaksinasjonsattest. Spesielt strengt er det om man kommer fra et gulfeberland til et land som har mygg som kan overføre sykdommen, men som ikke har gulfebervirus, for eksempel landene i det sørlige Asia. I de landene som ligger i randsonen av gulfeberområdet i Afrika (Eritrea, Namibia, Botswana, Zimbabwe, Malawi, Mosambik) har vi hatt tradisjon for å anbefale gulfebervaksine for sikkerhets skyld, spesielt om man kanskje skal krysse grensene i området, eller man skal bo der over lengre tid, idet mange da skal besøke nabolandene. Når det gjelder land hvor gulfeber forekommer i en del av landet men den reisende skal til et område i landet hvor gulfeber ikke forekommer anbefaler vi likevel vaksinen, om man skal oppholde seg lenge i landet, eller man skal krysse grenser til land som krever gulfebervaksine ved innreise. Dette gjelder for eksempel om man skal reise fra kysten av Brasil til India.

Gulfebervaksine har vært regnet som en trygg vaksine, men det er nå økt oppmerksomhet rundt alvorlige bivirkninger. Det dreier seg om Yellow Fever Vaccine-Associated Neurologic Disease (YEL-AND) (encefalitt eller hjernebetennelse) og Yellow Fever Vaccine-Associated Viscerotropic Disease (YEL-AVD) (multiorgansvikt med ca 50% dødelighet). Risikoen for disse to sykdommene er til sammen 2,6/100000 for vaksinerte fra 60-69 år og 4,6/100000 for dem som er > 70 år. For dem under 60 år er rikoen 1,2/100000. Denne risikoen må veies opp mot risikoen for å få gulfeber under reisen. CDC har beregnet at ved en to ukers turistreise til Vestafrika er risikoen for å dø av gulfeber 10/100000, og i Sydamerika er den 1/100000, se CDC Yellow book. I de tilfellene vi har gitt vaksinen bare for å unngå vanskeligheter ved grensekontroller, men risikoen for gulfeber er svært lav, har vi nå en lav terskel for å gi fritagelsesattest til personer over 65 år. Reisens varighet, og om det kommer til å bli flere reiser til gulfeberområder senere vil være viktig i denne avveiningen. Dette er i tråd med anbefalingene i Felleskatalogen, for gulfebervaksinen Stamaril®: Det er rapportert økt forekomst av alvorlige bivirkninger (neurologiske eller systemiske reaksjoner med varighet >48 timer) hos pasienter som er 65 år eller mer sammenlignet med andre aldersgrupper. Helsetilstanden og reiseruten for personer som er minst 65 år eller andre som reiser til områder med gulfeberepidemi bør vurderes nøye før vaksinering, og disse bør overvåkes nøye mht. bivirkninger i 10 dager etter vaksinering. Risikoen for sjeldne reaksjoner på gulfebervaksinen hos eldre må veies opp mot risikoen for gulfeberinfeksjon. Der det er en absolutt kontraindikasjon mot gulfebervaksine: graviditet, immunsvikt og alvorlige allergiske reaksjoner mot innholdsstoffene, gir vi uansett fritagelsesattest. Så vidt vi vet har det ikke vært noen tilfeller der en fritakelsesattest ikke er blitt akseptert i et gulfeberområde. Når det gjelder reiser fra gulfeberområder til Asia kan man imidlertid ikke regne med å kunne stole på en fritagelsesattest, da disse landene, forståelig nok, absolutt ikke ønsker å risikere å få importert gulfeber. Da er det bedre å legge opp reisen slik at man reiser fra områder hvor gulfeber ikke forekommer, når man skal til Asia.

I tabellen nedenfor står det "G" ved de landene hvor myndighetene kan kreve gulfebersertifikat, og "(G)" ved land hvor vi anbefaler gulfebervaksine ved langtidsopphold og til dem som skal krysse grenser til land hvor gulfeber kan forekomme. Vi har ingen høy terskel for å gi gulfebervaksine, den er billig, effektiv, varer i ti år og har svært lite bivirkninger. Det dreier seg om en svært farlig sykdom. Dødeligheten har vært angitt til 60%,men med moderne diagnostikk regnes den nå som ca 20%. Gulfeber overføres av Aedes aegypti, en myggart som finnes i bystrøk i alle tropiske områder.

Ved pilegrimsreiser til Mekka (Hajj) og ved innreise til Senegal om man kommer fra et annet land i Meningokokkbeltet, kreves det vaksinasjon mot meningokokk ACWY.

De som skal gå på skole i USA må kunne dokumentere immunitet mot meslinger og røde hunder. Noen skoler i England krever vaksine mot meningokokk C.

Noen vaksiner er anbefalt for spesielle yrkesgrupper: Hepatitt B-vaksine til helsearbeidere i u-land og rabiesvaksine til veterinærer. Helsearbeidere som skal arbeide i det såkalte "Meningokokkbeltet" (se nedenfor) bør ha meningokokkvaksne.

Andre vaksiner

Utbredelsesområdet for japansk encefalitt. Kilde: WHO: International Travel and Health 2008. Tallene angir antall tilfeller per million innbygger per år, og er regnet ut fra MMWR January 8, 1993 / Vol. 42 og Aftenpostens verdenskart.

Ved langvarige og eventyrlige reiser under primitive forhold kommer noen vaksiner i tillegg: vaksine mot japansk B encefalitt anbefales om man skal være flere uker på landsbygden i Sørøst-Asia, spesielt i Vietnam. Nord for 15. breddegrad gjelder det bare fra mai til oktober.

Risikoen for å få japansk encefalitt er i utgangspunktet ekstremt liten, (se risikotabell nedenfor) så dette er en vaksine vi bare unntageksesvis gir. På den annen side er det ern svært alvorlig sykdom: ca en tredjedel dør, og halvparten av de som overlever får større eller mindre senfølger. Vi ser av kartet til venstre at risikoen i muslimske land (Bangladesh: 0,01, Indonesia: 0,006, Malaysia: 1,3 tilfeller per million innbyggere per år) er mye mindre enn i land enn land hvor man er griser overalt, for eksempel Vietnam: 33 (man antar at det er lignende forekomst i Burma, Laos og Kambodsja). Myggen som overfører sykdommen formerer seg i rismarker, og sykdommen er derfor svært sjelden i byer og turisteder.

Filipinene, Kina, Korea, Japan, Taiwan og Thailand gir vaksine mot japansk encefalitt i barnevaksinasjonsprogrammet, og det kan gjøre at risikoen er større for uvaksinerte turister enn den som fremgår av kartet.

Tyfoidvaksine anbefales om man skal oppholde seg i lengre tid under uhygieniske forhold, og spesielt ved familiebesøk i Punjab. For ti år siden var risikoen for pakistanere som reiste fra Oslo til Punjab ca 1%, og da var vår anbefaling klar. Nå ser vi færre tilfeller av tyfoidfeber også i denne gruppen. For vanlige turistreisende er risikoen så lav at vi aldri overveier tyfoidvaksine på opphold under en måned. Backpackere som skal reise i mange måneder i forskjellige land i Asia eller Latinamerika bør fortsatt tilbys tyfoidvaksine. Vaksinen er ikke dyr, og den har ingen bivirkninger. Antibiotikaresistens ved tyfoidfeber er dessuten økende, og da er det en farlig sykdom.

Meningokokkbeltet: I dette området er det hvert år store meningokokkepidemier. Kilde: UN Country Team in Ethiopia

Ved opphold i Meningokokkbeltet, og øvrige opphold i Afrika over en måned, anbefales meningokokkvaksine (Menveo, konjugatvaksine mot meningokokk ACWY) til alle. Meningokokksykdom er en svært akutt forløpende bakteriell infeksjon med høy dødelighet. I området sør for Sahara er høysesongen for meningokokksykdom fra desember til juni. Man bør også overveie meningokokk-vaksine ved langvarige opphold i Nepal, og ved studier i rike land hvor det anbefales meningokokkvaksine. Vi har svært lav terskel for å anbefale meningokokkvaksine ved Reiseklinikken, da dette er en vaksine som er nesten kostnadseffektiv for ungdom, selv om man ikke reiser (se egen side om meningokokkvaksine). Vaksine mot meningokokk B er ikke tilgjengelig i Norge.

Koleravaksinen Dukoral® er bare helt nødvendig for helsearbeidere som skal arbeide i en koleraepidemi. Vaksinen kryssreagerer med toxinet i enterotoksinproduserende E. Coli (ETEC), og skal derfor kunne gi beskyttelse mot vanlig turistdiaré forårsaket av ETEC. ETEC skal utgjøre minst halvparten av all turistdiaré i Egypt, India og Mexico, og Dukoral kan gi circa 70 % beskyttelse mot ETEC. Risikoen for diaré forventes altså redusert med 30-40 %. Om man for eksempel har en ukes ferie i Egypt, India eller Mexico, vil det klart lønne seg å spandere noen hundre kroner på å redusere risikoen for å ødelegge tre av dagene på grunn av diaré. Risikoen for å få diaré på disse reisemålene vil være 20-60%. Forutsetningen er i alle fall at man ikke unnlater å overholde de generelle infeksjonsforebyggende forholdsregler. Se for øvrig Felleskatalogen. Det er viktig å understreke at Dukoral kun er registrert som koleravaksine, og ikke som diarévaksine. Hvor stor andel av turistdiaré som forårsakes av ETEC vil variere fra land til land, og gjennom tiden. I Tanzania skal for eksempel bare 20% av all turistdiaré være forårsaket av ETEC.

Influensa- og pneumokokkvaksine

Foruten diaré er luftveisinfeksjoner de viktigste smittsomme sykdommer under reiser. Ikke alle luftveisinfeksjoner er influensa, men influensavirus er en av de hyppigste årsakene til alvorlig luftveisinfeksjon, og kan bane veien for en bakteriell lungebetennelse. Influensa er et helårsproblem i tropene. Det finnes ingen fornuftige forholdsregler man kan ta for å forebygge influensa, utenom vaksine. Influensavaksine anbefales til alle over 65 år, alle (barn og voksne) med alvorlige luftveissykdommer, alle med kroniske hjerte-karsykdommer, diabetes og alle med nedsatt infeksjonsresistens. For alle over 65 år anbefales også pneumokokkvaksine hvert 10. år, se artikkel i Tidsskrift for den norske Lægeforening. Det gjelder de samme anbefalingene ved reiser som hjemme, så dette er egentlig ikke reisevaksiner, men om man tilhører en kategori som skal ha influensa- og pneumokokkvaksine, er det viktig å sørge for det i forbindelse med reiser til tropene. Det er de samme influensastammer over hele verden, men det kommer stadig nye stammer. Influensavaksinene som gis før influensasesongen her i Norge er basert på rådende stammer i februar, mens influensavaksine "for den sørlige halvkule" er oppdatert utfra rådende stammer i september. Produksjonstiden fra vaksinen bestemmes til den kan utleveres er circa syv måneder. Man bør alltid gi den mest oppdaterte influensavaksinen, så om man skal reise til tropene sent på våren eller om sommeren bør man bruke Influvac sør®. De tilgjengelige influensavaksiner hjelper ikke mot fugleinfluensa.

Allmenne betraktninger om reisevaksiner

Hvem som skal ha hvilke vaksiner blir alltid et spørsmål om skjønn. I og med at det er svært liten risiko ved å gi vaksinene er det stort sett bare prisen som taler imot å gi dem. Om man skulle regne "kostnad per liv reddet", som man gjør ellers i helsevesenet, vil nok vaksiner mot rabies, japansk B encefalitt og hepatitt B til vanlige turister komme svært dårlig ut. Det dreier seg om svært små risikoer man forbygger, i forhold til hvor farlig det i seg selv er å reise (ulykker, kriminalitet, AIDS-smitte). Samtidig er dette risikoer man kan gjøre noe med, og mange vil velge å gjøre det man kan for å minimere risikoer. På Reiseklinikken setter vi vår ære i ikke å anbefale unødvendige vaksiner, men vi nekter ikke å gi vaksiner folk ber om. Mange vil for eksempel foretrekke å ta rabiesvaksine før en utestasjonering (særlig til barna) fremfor å måtte gjennomgå et omfattende vaksinasjonsprogram (med det ofte svært vanskelig tilgjengelige rabies immunoglobulin) om de skulle bli bitt av et dyr. Mange anbefaler vaksine mot hepatitt B til alle reisende, da det er en vaksine som varer resten av livet, og det kan skje uforutsette ting, som blodoverføringer, tannbehandling i u-land, uventede sex-eventyr med mer. Jeg vil nok anbefale denne vaksinen til folk som skal bo lengre tid i land med høy forekomst av denne sykdommen, for eksempel Vietnam, selv om de ikke er helsearbeidere. Japansk B -encefalitt er svært sjelden, men en tredjedel av de som får sykdommen dør av sykdommen, og halvparten av de som overlever får større eller mindre grad av hjerneskade, og det finnes ingen behandling. Vurderingen om man skal ta disse vaksinene eller ikke må hver enkelt gjøre, vi kan ikke gi absolutte anbefalinger i en tabell.

Prosentvis risiko for å pådra seg forskjellige sykdommer ved et én måneds opphold i et U-land. Steffen, Robert, Amitirigala, Isis & Mutsch, Margot: Health Risks Among Travelers—Need for Regular Updates. Journal of Travel Medicine, May/June 2008, 15 (3), 145-146.

Hvor stor er risikoen?

Som vi ser av tabellen til høyre er difteri, stivkrampe ikke engang med på listen, og polio ligger helt nederst. Selv om vi gir dem i forbindelse med reiser er det altså for at befolkningen skal holde sin beskyttelse oppdatert, ikke fordi det er noen nevneverdig risiko for å få disse sykdommene under reiser. Derfor gir vi også poliovaksinen til Latinamerika, selv om denne sykdommen er utryddet på den vestlige halvkule. Gulfeber, som er den eneste sykdommen man kan nektes innreise i et land for hvis man mangler vaksinen, er også så sjelden at den ikke er med på listen.

I denne tabellen er tallene slått sammen (bortsett fra malaria i Afrika) for hele verden, så det kan være noen områder risikoen kan være mye større enn det som fremgår her. Malariarisikoen er enormt mye større i Vestafrika enn i resten av Afrika, og utenfor Afrika er malariarisikoen ekstremt liten for turistreisende.

Vi ser at turistdiaré og influensa er de vanligste sykdommene. Dette er i hovedsak ufarlige sykdommer, og vaksinene har begrenset effekt, men ut fra et kostnadseffektivitetssynspunkt er disse vaksinene kanskje likevel de viktigste. På den andre enden av skalaen har vi vaksine mot den meget farlige sykdommen Japansk encefalitt, som bare anbefales til dem som skal oppholde seg i flere uker på landsbygda i Kambodsja, Laos og Vietnam (pluss Kina fra mai til november), men hvem skal nå det?

På Reiseklinikken forsøker vi å gi nøkterne anbefalinger slik at folk bare tar de mest nødvendige vaksinene.

Hvor kan man få reisevaksiner?

Om du bor i Oslo og Akershus-området, er du hjertelig velkommen til Reiseklinikken, hvor vi kan love kvalifisert hjelp, rask og god service og fornuftige priser. Dersom du bor utenfor Oslo-området, kan du spørre på din lokale helsestasjon, som i alle fall vil vite hvor du kan få reisevaksiner, om de ikke selv kan sette dem. Dersom du har spørsmål om reisemedisin, vil du som oftest finne svar på dette nettstedet. Dersom du trenger et reisemedisinsk råd, og ikke bor i Oslo-området, ber vi om at du kontakter et vaksinasjonskontor i det fylket du bor i. Nasjonalinstituttet for folkehelse har laget en liste over autoriserte gulfebervaksinatører. Reiseklinikken kan ikke yte en landsdekkende telefon- eller epost-tjenste for informasjon om reisemedisin, men vi prøver å hjelpe dem som bor i Oslo og Akershus-området med råd og eventuelt time.

Anbefalinger for de enkelte land

Anbefalingene er delt inn i to grupper:

I: Forretnings- og turistreiser (opptil 3-4 uker) til storbyer og turiststeder, med dagsutflukter.

II: Korte eller langvarige utenlandsreiser og opphold i områder med dårlige hygieniske og sanitære forhold, og/eller nær og langvarig kontakt med lokalbefolkningen (for eksempel arbeidsopphold, ryggsekkstur, innvandrere på besøk til tidligere hjemland). For langtidsopphold bør man også skjele til anbefalinger for nabolandene, da det kan være aktuelt å reise dit.

Forkortelser:

DTP: difteri - tetanus (stivkrampe) - pertussis (kikhoste)

Pol: polio

H: hepatitt A (Anmerkning: Områder hvor det anbefales hepatitt A-vaksine kan kalles "Sone for mat- og vannbårne sykdommer", og man vil da også overveie koleravaksinen Echoral for å redusere risikoen for turistdiaré, samt at man tar de vanlige generelle forholdsregler)

TBE: tick borne encephalitis (skogflåttencefalitt)

J: japansk B encefalitt

Tyf: tyfoidfeber

Men: meningokokk ACWY

G: gulfeber

Mal: Malariaprofylakse, dvs. tabletter, Myggmelk® og permetrinimpregnerte myggnett (se "Insektbårne sykdommer" under Generelle infeksjonsforebyggende forholdsregler).

De som skal reise på steder hvor det ikke er tilgang til noe brukbart helsevesen, bør ha med seg en beredskapspakke for behandling av eventuell malaria. Vi bruker da Lariam eller Malarone.

Malariarisikoen vil variere fra sted til sted i hvert land, med årstid, og med høyde over havet. For nærmere opplysninger henvises til WHOs webside hvor man kan gå inn på hvert enkelt land. Anbefalingene i nedenstående tabell følger i hovedsak WHOs anbefalinger, men det er i noen tilfeller norske eksperter (inkludert undertegnede, Gunnar Hasle) ikke er helt enig med WHOs eksperter. Se også Forebygging av malaria hos reisende utgitt av Folkehelseinstituttet.

Vi har lagt inn noen utbredelseskart over malaria i tabellen. Slike kart må tolkes med forsiktighet. Overføringen av malaria varierer fra år til år, avhengig av blant annet været, som ikke kan forutsies mer enn noen dager. Om man skal bo ute i regnskogen i et område som er angitt som "lav risiko" innebærer det mye høyere risiko enn å bo i byer og turiststeder i et område hvor det er angitt "høy risiko" på kartet. Kartene over Asia er basert på insidens (forekomst) av malaria, mens kartene fra Afrika er basert på klimadata. Et malariakart kan aldri gi mer enn en grov pekepinn. Dersom man har pålitelige opplysninger fra dem man skal besøke, om det forkommer malaria akkurat der man skal, vil det være den viktigste informasjonen. (Husk at en malariamygg bare flyr noen hundre meter i løpet av sitt liv!)


NB! Husk alltid myggstikkprofylakser i tillegg til malariamedisinen.

D: doxycyclin (Vibramycin®, Dumoxin®, Doxylin®)

A: Atovaquone-proguanil (Malarone®, Malarone Junior®).

M: Meflokin, Lariam® Lariam versus Malarone

Om du vil lese mer om de enkelte preparatene, se Felleskatalogens tekster:

Malariamedisiner

Doxylin®, Malarone®, Lariam®

Vaksiner, se også Vaksinedoseregimer.

DTP-polio Boostrix Polio®, hepatitt A Havrix®, hepatitt B Engerix B®, hepatitt A+B Twinrix®, Kolera Dukoral®, gulfeber Stamaril®, tyfoidfeber Typherix®, Typhim Vi®, japansk encefalitt Ixiaro®, TBE (skogflåttencefalitt) Ticovac®

	I	II
VEST-EUROPA, AUSTRALIA og NEW ZEALAND
Ingen vaksinekrav, men alle er anbefalt å være oppdatert på barnevaksinene:	DTP Pol	DTP Pol
Villmarksturister, skogsarbeidere og orienteringsløpere og andre som driver friluftsaktivitet eller har hytte i områder hvor det finnes skogflåttencefalitt: Sentral- og Øst-Europa, Baltikum, Stockholms skjærgård, Åland, Åbo-traktene og Bornholm.	DTP Pol	DTP Pol TBE
ØST-EUROPA
Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Kroatia Obs TBE til villmarksfolk (se ovenfor)	DTP Pol	DTP Pol H (TBE)
Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Hviterussland, Makedonia, Montenegro, Romania, Russland, Serbia, Ukraina	DTP Pol H	DTP Pol H Tyf
AFRIKA Kartene er laget av MARA/ARMA. Klikk på F for første og S for siste måned for overføring av smitte. Kartene er mye mer detaljerte enn WHO's kart, men må ikke tolkes som at det er 100% prosent trygt for malaria utenfor sted og sesong. De er ment som hjelpemiddel for lokale myndigheter, for hvordan forebyggende tiltak best kan settes inn. Kartene er basert på klimadata, og ikke på rapporter av kliniske tilfeller.
Algerie, Egypt, Kapp Verde, Lesotho, Libya, Marokko, Mauritius, Réunion, Seychellene, St. Helena, Tunisia	DTP Pol H	DTP Pol H Tyf
Djibouti F S, Eritrea, Komorene, S, Madagaskar F S, Malawi F S, Mozambique F S, Zambia og Zimbabwe F S Gulfebervaksine er påbudt om man kommer fra infiserte områder.	DTP Pol H (Men)(G) Mal: A eller M	DTP Pol H Tyf Men (G) Mal: A eller M
Botswana F S, Namibia F S, Swaziland F S, Sør-Afrika F S I Botswana og Namibia trengs det bare malariamedisin i de nordre områdene fra november til juni, utenom hovedstedene. I Sør-Afrika bare i nordøstre del, spesielt Krugerparken. Gulfebervaksine er påbudt om man kommer fra infiserte områder.	DTP Pol H (Men)(G) (Mal: A eller M)	DTP Pol H Tyf (Men) (G) (Mal: A eller M)
Angola F S, Benin F S ,Burkina Faso F S, Burundi F S, Ekvatorial Guinea F S, Elfenbenskysten F S, Etiopia, Gabon F S, Gambia, Ghana, Guinea-Bissau, Kamerun, Kenya, Kongo Brazzaville F S, DR Kongo F S, Liberia F S, Mali F S, Mauritania F S, Niger F S, Nigeria F S, Rwanda F S, São Tomé og Principe, Senegal F S, Sentralafrikanske republikk, Sierra Leone F S, Somalia, Sudan F S, Tanzania (herunder Zanzibar) F S, Tchad F S, Togo F, S, Uganda. Meningokokkvaksine er obligatorisk ved innreise til Senegal, om man kommer fra et land med utbrudd av meningokokksykdom.	DTP Pol H (Men) G Mal: A eller M	DTP Pol H Tyf Men G Mal: A eller M
MIDT-ØSTEN
Bahrain, Israel, Jordan, Kuwait, Tyrkisk Kypros, Libanon, Oman, Qatar, Tyrkia	DTP Pol H	DTP Pol H Tyf
Arabiske emirater, Irak, Iran, Syria, Yemen Malariamedisin er sjelden indisert	DTP Pol H (Mal: Kun myggstikkprofylakse)	DTP Pol H Tyf (Mal: Kun myggstikkprofylakse)
Saudi Arabia Malaria bare i sørlige deler av landet	DTP Pol H Men(ved pilegrimsreiser)	DTP Pol H Tyf Men (ved pilegrimsreiser)
ASIA
Japan Ved langtidsopphold er det svært aktuelt med reiser til nabolandene, og dermed indikasjon for andre vaksiner!	DTP Pol	DTP Pol (J)
Armenia, Georgia, Kasakhstan, Kirgisistan, Macao, Maldivene, Turkmenistan, Usbekistan	DTP Pol H	DTP Pol H Tyf
Afghanistan, Aserbajdsjan, Tadsjikistan Det er malariarisiko i lavereliggende områder i Afghanistan (under 2000 moh), men ikke i Kabul	DTP Pol H (Mal: Vanligvis kun myggstikkprofylakse, evt. A eller M)	DTP Pol H Tyf (Mal: Vanligvis kun myggstikkprofylakse, evt. A eller M)
Mongolia	DTP Pol H	DTP Pol H Tyf (Men)
Bhutan, Nepal. Malariarisiko i lavlandet i regntiden. Av og til er det utbrudd av meningokokksykdom i Nepal, og da er det aktuelt å gi meningokokkvaksine.	DTP Pol H (Men) (Mal: Vanligvis kun myggstikkprofylakse)	DTP Pol H (Men)Tyf(J) (Mal: Vanligvis kun myggstikkprofylakse)
Bangladesh, India, Pakistan (Japansk encefalitt finnes ikke i Pakistan, og er svært sjelden i Bangladesh). Malariamedisin overveies bare på landsbygden, spesielt til innvandrere som skal besøke sine hjemland. Den vanlige regel er "Reisende med jakke og slips får neppe malaria". I Bangladesh er det risiko for malaria i Chittagong. I India: Assam og Orissa. Det var noen tilfeller i Goa vinteren 2007/2008, men bare en håndfull turister ble rammet. Om risikoen virkelig er høy bør det brukes Malarone, Lariam eller doxycyclin.	DTP Pol H (Mal: kun forebygge myggstikk)	DTP Pol H Tyf (J) (Mal: Vanligvis kun myggstikkprofylakse, evt. A, M eller D)
Myanmar (Burma), Kambodsja, Laos, Vietnam Malariamedisin bare på landsbygden. I praksis er det bare i Myanmar man vil overveie å gi malariamedisin til vanlige turister. Malariakart for Sørøst-Asia	DTP Pol H (Mal: vanligvis kun forebygge myggstikk, evt. A, M eller D)	DTP Pol H Tyf J (Mal: Myggstikkprofylakse, evt. M, A eller D)
Filippinene, Indonesia, Kina, Malaysia, Singapore, Sri Lanka, Thailand Malariamedisin må vurderes utfra detaljert gjennomgang av reisemål Malariakart for Sørøst-Asia. I Kina er det bare i Yunnan og på øya Hainan vi vurderer malariamedisin.	DTP Pol H (Mal: Myggstikkprofylakse, evt. A, M eller D)	DTP Pol H Tyf (J) (Mal: Myggstikkprofylakse, evt. M eller D)
Brunei, Nord- og Sør-Korea, Taiwan	DTP Pol H	DTP Pol H Tyf (J)
OCEANIA
Irian Jaya (Indonesia), Papua Ny-Guinea	DTP Pol H Mal: A eller M	DTP Pol H Tyf(J) Mal: A eller M
Salomonøyene, Vanuatu	DTP Pol H Mal: A eller M	DTP Pol H Tyf Mal: A eller M
Øvrige stillehavsøyer	DTP Pol H	DTP Pol H Tyf
MELLOM-AMERIKA
Belize, Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Honduras, Mexico, Nicaragua	DTP Pol H (Mal: Myggstikkprofylakse)	DTP Pol H Tyf (Mal:Myggstikkprofylakse)
Panama	DTP Pol H G (Mal: Myggstikkprofylakse)	DTP Pol H G (Mal: Vanligvis kun myggstikkprofylakse)
KARIBIEN
Bermuda, Cayman, Jomfruøyene	DTP Pol H	DTP Pol H
Den dominikanske republikk, Haiti. Det er for tiden økt risiko for malaria på Haiti, så inntil videre anbefaler vi Malarone ved opphold < 1mnd og Lariam > 1mnd for reisende dit.	DTP Pol H (Mal: Myggstikkprofylakse)	DTP Pol H Tyf (Mal: Myggstikkprofylakse)
Cuba og øvrige karibiske øyer	DTP Pol H	DTP Pol H Tyf
SØR-AMERIKA
Chile, Galápagosøyene, Uruguay	DTP Pol H	DTP Pol H Tyf
Argentina, Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador, Fransk Guyana, Guyana, Paraguay, Peru, Surinam, Venezuela (inkludert Isla Margarita), Trinidad og Tobago PAHO har laget detaljkart over malariautbredelsen i en rekke land i Sør-Amerika. Slike kart er et hjelpemiddel, men i praksis gir vi nesten aldri malariamedisin for turistreiser til Latin-Amerika. God myggstikkprofylakse anbefales. Ved jungelturer i Amazonas må man overveie å bruke Malarone eller Lariam	DTP Pol H G (Mal: Myggstikkprofylakse)	DTP Pol H G Tyf (Mal: Myggstikkprofylakse)

Man vil ofte oppleve å få litt forskjellige anbefalinger etter hvor man spør. Det vil variere med hvilke kilder vaksinatøren forholder seg til, og holdninger til hvor små risikoer man skal betale penger for å unngå. Tross alt er risikoen for å få sykdommer som forebygges med vaksiner, i utgangspunktet svært mye mindre enn for eksempel risikoen for å dø i en trafikkulykke. Ved Reiseklinikken bestreber vi oss på bare å anbefale de viktigste vaksinene. Våre vaksineanbefalinger følger i hovedsak anbefalingene fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Om dere ønsker en second opinion kan dere se på anbefalingene til Lasse Rombo (Sveriges fremste ekspert på reisemedisin) i Reserådet.

Denne listen er sist oppdatert 11. mars 2011, av lege Gunnar Hasle