Reisemedisinske betraktninger fra et fire ukers "feltarbeid" med hele familien til Thailand sommeren 2002

Jeg er lite begeistret for at folk tar med seg babyer på ferie rundt jorden. På den andre siden finnes det ikke noe som er mer kontaktskapende når man er på reise enn å ha med seg små barn. Og det er fantastisk å kunne dele reiseminner med hele familien. Jeg synes at man bør vente til det minste barnet er fire-fem år før man begir seg ut på en så lang feriereise. Våre barn var 7, 12, 14 og 16 år.

Vi hadde flybillett frem og tilbake, og hadde bestilt hotell for de første tre nettene i Bangkok, resten var improvisasjon. Det viste seg å være godt å ha et fast opplegg ved ankomsten, så vi kunne sove ut jet-lagen, og se de viktigste severdighetene i hovedstaden. Ellers lar det meste seg organisere lokalt.


Gatemat i Thailand

Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør
Stort sett kan man trygt spise maten i Thailand, om man unngår rå skalldyr, og (annen) vond mat. Kylling må (som andre steder) være gjennomstekt eller -kokt. Det er ikke farlig å drikke springvannet i Bangkok, men det smaker som i et svømmebasseng. Ingen av oss fikk diaré under turen (Dukoral-vakisinen kan jo ha medvirket).

I informasjonsbrosjyrer om reisemedisin leser man ofte at man ikke må spise mat som selges på gaten. Jeg synes at dette er et feil råd. Om maten er godt stekt eller kokt, og servert rykende varm, er det like trygt å spise mat fra en gateselger som på en restaurant. Om det derimot er ferdiglagete kjøtteretter han har hatt på vognen i mange timer i 30-40 varmegrader vil de kunne være smekkfulle av farlige bakterier.

Det er mulig å leie en motorsykkel, uten noen sinne å ha sittet på en motorsykkel før, i en relativt tett trafikk, med venstrekjøring. Ofte kjører man uten hjelm og beskyttelsesdrakt. Synet på risiko endres under ferier, og motorsykler er et farlig redskap. Lei ikke motorsykkel, om du ikke har stor erfaring med motorsykkel fra før.

Bangkok regnes ikke som en farlig by, men det er mange mennesker, og barna må ha klar beskjed om å bli stående om de mister de voksne av syne, slik at de voksne kan finne dem igjen.

Tog er både morsommere, og mye billigere enn fly. Vi tok tog (billigste klasse) uten airconditioning, men med mye folkeliv, til Chumpong, og hurtigbåt fra Chumpong til Koh Tao, den ultimate tropiske palmeøy.


Vær alltid to under snorkling

Undervannslandskap 50 meter utenfor campinghytta vår
Som zoologistudent (ved siden av legeyrket) var det som å ha julaften hver dag å kunne boltre seg i korallrevene, jeg lærte over 70 nye zoologiske taxa på to uker. Jeg vet en god del om farlige dyr i havet, og passet på å ikke røre noe i korallrevene (både for å unngå å skade seg selv og korallrevene), eller komme for nær giftige fisker. Med unntak av såkalte avtrekkerfisk er det stort sett ingen dyr i korallrevene som angriper snorklere og dykkere. Men man må holde respektfull avstand. Jeg tror jeg var mer i vannet enn utenfor, vannet var så varmt nær land, at når jeg hadde vært på en lang svømmetur, med fridykk ned i de kjøligere vannlagene på 8-10 meters dyp ble jeg overopphetet når jeg kom inn på grunnere vann.




Elias på dykkerkurs. Første dag: i svømmebassenget
De tre største barna tok dykkerkurs, og sikkerheten for dykkerne har høy prioritet på Koh Tao. Man skal også tenke på sikkerhet når det gjelder snorkling, det er fort gjort å trekke inn vann i snorkelen, og om man begynner å hoste under vann, er det overhengende fare for å drukne. Badevettregelen: "bad ikke alene" gjelder enda mer når det gjelder snorkling. Vi lot aldri noen av barna snorkle uten å være to og to.

Den første delen av dykkerkurs foregår i basseng. Elias spurte hvor toalettet var, men fikk beskjed om at han bare kunne tisse i vannet. Om vannet er skikkelig kloret er det oftest ikke så farlig, men det er viktig å dusje etter at man har badet i svømmebasseng i tropene, spesielt er vi redde for ørebetennelse på grunn av en bakterie som heter Pseudomonas aeruginosa

Varmen var plagsom de første dagene, men da vi bodde i en enkel campinghytte uten airconditioning, ble vi fort akklimatisert. Det handler om å få i seg nok væske og salt, og å søke skygge når det er for varmt


Susanna har godt pigment, men vannbøffelen hun rider på er albino, og burde nok hatt solkrem.
Om man kan greie seg uten luksus kan man leve svært billig, og når man bare sover under myggnett er det like trygt, med tanke på insektbårne sykdommer, som airconditioning.

Det snakkes så mye om at man må beskytte seg mot sollys når man er i Syden. Personlig har jeg forståelse for dem som ønsker å bli brune, og det blir man ikke om man er for ivrig med solkremen. Solkremer er den hyppigste årsak til såkalt "soleksem" (fotoallergisk dermatitt). En undersøkelse har vist at forekomsten av hudkreft er høyere desto mer solbeskyttende kremer man bruker (men det kan riktignok være av samme årsak som at det blir større ødeleggelser ved branner desto flere brannbiler det er på stedet!). Vi hadde med høy solfaktor for å ta på når vi hadde fått litt for mye sol, og var ellers bare forsiktige med å være lenge i solen, særlig i begynnelsen. I denne varmen var det uansett naturlig å søke skygge det meste av dagen. Etter hvert som man blir brun, tåler man solen bedre, og man tåler varmen etter hvert som man blir akklimatisert. Jeg anbefaler flittig bruk av solkremer bare til dem med spesielt lysømfintlig hud.



Det er viktig å beskytte seg mot myggstikk i Thailand. Det er en liten risiko for japansk B-encefalitt, en sykdom som en tredjedel av dem som får den dør av, halvparten av dem som overlever får større eller mindre hjerneskader. Denne sykdommen er sjelden i Thailand (men ikke så sjelden i Vietnam, Laos, Kambodsja og Burma). Malariarisikoen er også forholdsvis liten i Thailand, om man ikke skal overnatte inne i jungelen på grensen mot Burma. Vi tok ikke malariamedisiner. Om man må gi malariaforebyggende medisiner til titusenvis av friske mennesker for hvert tilfelle av malaria man forebygger vil det være fare for at man får mer komplikasjoner av bivirkninger av medisinene enn av selve malariaen. Denguefeber derimot, er den hyppigste årsak til feber hos små barn i Thailand, og den kan være farlig. Min kone ble smittet i Chiang Rai, og ble syk etter at vi kom hjem til Norge. Hun ble innlagt på Infeksjonsavdelingen, Ullevål sykehus, og var svært dårlig.


"Åndehus". Et ideelt klekningssted for denguefebermygg

Mygg kan komme inn langs karmen. Permetrinspray løser problemet.
I de fleste haver i Thailand har de såkalte "åndehus", små husaltre hvor det står blomstervaser med vann. Dette er ideelle klekningssteder for Aedes aegypti som er den myggarten som overfører denguefeber og gulfeber. I templene hadde de små fisker (guppy) i alle blomsterpotter med lotusblomster. Munkene har ikke lov til å drepe mygglarver, men det er tydeligvis ikke noe forbud mot å sette ut fisk som gjør jobben for dem. Vi hadde en fontene på hotellet i Chiang Mai, som var smekkfull av mygglarver. Det var like stor myggtetthet som i Femundsmarka på hotellets uterestaurant. De prøvde å bekjempe dem med myggspiraler, men de har liten effekt utendørs. Jeg gikk til nærmeste tempel og mimet at jeg trengte guppyer til fonten på hotellet jeg bodde på, og en munk gikk straks og hentet en håv, og gav meg så mange guppyer jeg ville ha. Dagen etter var det tomt for mygglarver i fontenen. Vinduet på hotellrommet hadde myggnetting, men langs rammen var det en sprekk hvor myggen lett kunne komme inn. Jeg sprayet sprekken med permetrinspray, og det så ut til å hjelpe. Utenfor hotellvinduet var det et hus som sto på fire søyler, med en grop under, som det bare var vann i når det hadde regnet, altså ingen fisker, og et ideelt klekningssted for mygglarver. Det er påfallende hvor lite Thailendere flest tydeligvis vet om å bekjempe myggplagen. I Chiang Rai var det en igjengrodd dam utenfor hotellet, også smekkfull av mygglarver. Der hadde det ikke hjulpet så mye å sette ut fisk, mygglarvene kan unnslippe mellom vannplantene, men de skulle ha tatt bort så mye som mulig av plantene. Det vi i hvert fall kan lære av dette er hvor viktig det er å beskytte seg mot myggstikk når man reiser. Denguefeber-myggen stikker allerede fra femtiden om ettermiddagen, akkurat når det er passende å sette seg på en uterestaurant for å spise middag. Da er det lurt å ta på seg lange bukser, og smøre seg (spesielt anklene) med Myggmelk ® eller Autan ®. Det er også lurt å spraye klærne med permetrinspray.


Solveig, Elias, Susanna og Maja i fullt arbeid på gården
Det advares mot å bade i ferskvann i tropene, på grunn av risikoen for schistosomiasis, en parasitt som kan trenge gjennom uskadet hud. Risikoen er mye større i Afrika enn andre steder. Afrika har store, praktfulle sjøer som Lake Malawi og Lake Tanganyika, med en unik fiskefauna, og tilbud om dykkerkurs og utleie av dykkerutstyr til turister. Behandlingen av schistosomiasis er i dag én dose med praziquantel, før var behandlingen farligere og mindre effektiv. En udiagnostisert schistosomiasis kan gi farlige komplikasjoner.

I Thailand er det stort sett i havet turister bader. Schistosoma forekommer ikke i saltvann.

Risdyrkere har en viss risiko for schistosomiasis.






Barn (og fulle folk) er dyrevennlige

Maja og Elias leker med en gibbonape
Det var hunder overalt på Koh Tao, og jeg har lurt på om man ikke burde anbefalt alle å ta rabiesvaksine før en slik tur. Vi måtte skritte over hunder for å komme ut av hyttene. På en liten fottur langs en sti kom jeg til en husklynge, og ble plutselig konfrontert med fem bjeffende, løse vakthunder. Jeg trakk meg tilbake så rolig som mulig, for ikke å utløse angrepsinstinktet hos hundene, og det gikk bra. Rabies er en vanlig sykdom i Thailand, og selv om ikke noen av oss ble bitt var jeg forskrekket over hvor stor risikoen for bitt må være. Jeg har tilgang til litt billigere vaksiner enn andre, så jeg valgte å gi hele familien rabiesvaksine, i tillegg til de vanlige barnevaksinene og hepatitt A som er anbefalt, se reisevaksiner. (Da dette var en tur uten forhåndsplaner, og vi som sagt får vaksiner billigere, tok vi også vaksiner mot japansk B encefalitt og kolera/turistdiaré.)

Aper er søte og morsomme, men uegnet som kjæledyr. Det er mange grunner til å ikke holde aper som kjæledyr, for det første er de ofte truede arter, og det å ta med en ape inn i Norge hører inn under Økokrims arbeidsområde. De er sosiale dyr, og trives bare med sin egen art. Dessuten er alle apearter (inkludert vår egen art) voldelige skapninger. Aper kan når som helst bite. De kan være bærere av farlige sykdommer. Jeg tillater nesten hva som helst for å få et godt bilde til denne websiden, men fraråder på det sterkeste å la ungene leke med en ape.


Vis respekt også for tamme dyr

Conussnegl: Conus textile. Det er like farlig å ta opp en slik snegle som å ta opp en slange.
Vi så ingen slanger, skorpioner eller andre farlige dyr på land, om vi ikke regner med hunder, elefanter og vannbøfler, men mange giftige fisker, se under Helseproblemer ved dykking. Jeg fant et stort sneglehus fra arten Conus textile (uten noen snegle i) mellom korallrevene rett utenfor campinghytta vår på Koh Tao, så det er ingen tvil om at arten forekommer der. Disse vakre sneglene får man lyst til å plukke opp, om man ikke vet bedre, og da vil de skyte ut en giftharpun.

Farlige dyr er mitt favorittema, som reisemedisiner og zoologistudent.


Som familiefar hadde jeg ikke noe med Thailands "red light" aktiviteter å gjøre. Men jeg skulle ikke bevege meg langt fra de andre før det var lett å oppdage hvilke tilbud som forelå. For enslige menn må dette representere en betydelig fristelse. Dette var pene, velkledde, høflige og smakfullt sminkede unge damer (langt unna den slitne: "ska'ru ha tur?" som man konfronteres med i Oslos gater). En betydelig andel av nye HIV-smittede i Norge har fått smitten i Thailand.

Det er også viktig å minne om at prostitusjon er et område som kontrolleres av den organiserte kriminalitet, og om man bruker prostituerte beveger man seg i mafiaens sfære.

Andre farer i Thailand


Hvilken fare truer her?
Thailand regnes et trygt land å feriere i. De har organisert kriminalitet, men den ser ikke ut til å ramme turister, skurkene innser vel at det er turistene de skal tjene penger på. Etter at vi kom hjem fikk vi vite at eieren av dykkersenteret vi hadde vært på var blitt myrdet. Det er synd om "mafiaen" skulle få kontroll over dykkersentrene. Jeg synes at dykking var det fineste av alt vi opplevde i Thailand. En person som hevdet å ha kjennskap til organisert kriminalitet i Thailand fortalte meg at barn med halvt europeisk og halvt orientalsk opphav står i fare for å bli kidnappet til prostitusjonsmiljøet. Når det gjelder sikkerhet for reisende er Thailand et av de beste landene i verden, i likhet med de andre landene i Indokina, og er et godt valg for ungdom som skal backpacke i noen måneder. Langt tryggere enn Latin-Amerika, for ikke å snakke om Afrika.

Det kan ikke understrekes sterkt nok at det er trafikken som dreper, når folk er i utlandet, og det gjelder også Thailand.

Thailand et viktig land når det gjelder internasjonal økokriminalitet, se vår CITES-monter.