Reisemedisin, reisevaksiner og malariamedisin: De vanligste spørsmålene
Dere vil også finne mykdata og nyttig informasjon i vår reisemedisinske reportasje fra Gunnar Hasles "feltarbeid" i Thailand.
Dersom dere trenger reisevaksiner og vil ha time hos oss er dere hjertelig velkomne til å ringe for timebestilling, tlf. 22 99 15 80.
Vi har ikke timebestilling på Internett.
Hvilke vaksiner trenger vi til forskjellige feriesteder?
Til alle eksotiske reisemål, unntatt Australia, New Zealand, Japan og Singapore bør man ha gyldige vaksiner mot difteri/stivkrampe/kokhoste (DTP), polio og hepatitt A (DTP og polio settes i én sprøyte, og gir immunitet i ti år etter siste dose, hepatitt A resten av livet, etter andre dose). På korte turistreiser (mindre enn tre uker) er dette vanligvis tilstrekkelig. Du kan også
overveie å ta koleravaksinen Echoral mot turistdiaré, særlig i land med høy
risiko for mat- og vannbårne sykdommer, som Egypt, Mexico og India. Dette kan redusere risikoen
for å få ødelagt tre dager av turen på grunn av diaré med 20-30%. Det er verdt å understreke at denne vaksinen ikke er registrert som en generell diarévaksine, det er bare én god studie som viser en total reduksjon av risikoen for diaré.
Gulfebervaksine kreves i noen land, se WHOs gulfeberkart.
Når det gjelder lengre reiser blir det noe mer komplisert, og vi har derfor laget en oversikt over hvilke vaksiner og malariamedisiner man trenger til de forskjellige landene.
Personer med nedsatt immunforsvar, diabetes, hjerte- og lungesykdom, og alle reisende over 60 år bør ha influensa- og pneumokokkvaksine.
Man vil ofte oppleve å få litt forskjellige anbefalinger, alt etter hvor man spør. Det vil variere med hvilke kilder vaksinatøren forholder seg til, og holdninger til hvor små risikoer man skal betale penger for å unngå. Tross alt er risikoen for å dø av sykdommer som forebygges med vaksiner mindre enn for eksempel risikoen for å dø i en trafikkulykke. Ved Reiseklinikken bestreber vi oss på bare å anbefale de viktigste vaksinene. Våre vaksineanbefalinger følger i hovedsak anbefalingene fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Om dere ønsker en second opinion kan dere se på anbefalingene til Lasse Rombo (Sveriges fremste ekspert på reisemedisin) i Reserådet.
Hvor lenge før avreise må vi komme?
Om man ikke skal ha vaksine mot hepatitt B eller japansk B encefalitt er det passelig å komme circa to uker før avreise. Da har man tid til å ta Dukoral om man skulle ønske det, gulfebervaksinen er gyldig etter ti dager, og eventuell ømhet i skulderen etter DTP-vaksinen har gått over før avreise. Det er imidlertid ikke bortkastet å sette for eksempel hepatitt A-vaksine selv dagen før avreise, for inkubasjonstiden er så lang at vaksinen rekker å virke før man kan bli syk.
Når det gjelder japansk B encefalitt og hepatitt B trengs det to doser før man drar, og da er det best å starte senest fem uker før avreise. Det er uansett ikke galt å komme fem uker før.
Er det farlig å få vaksiner?
Det er en alminnelig oppfatning at det er en stor belastning for kroppen å få vaksiner. Faktisk får man ikke i seg mer fremmede stoffer ved selv det mest omfattende vaksineprogram enn ved et hvilket som helst måltid mat. Om det gjøres på Reiseklinikken er vaksinering nesten smertefritt, vi har utviklet en egen teknikk for det. Folk blir nesten litt skuffet over at det ikke gjør vondt! I circa ett av 100 000 tilfeller vil en vaksinedose gi alvorlige allergiske reaksjoner som fører til sykehusinnleggelse (erfaring fra Oslo Helseråd). Dette har vi beredskap for, og her i Oslo er det ambulanse som er bemannet med anestesilege bare noen minutter unna.
Gulfebervaksinen, som vi ofte må gi for at man ikke skal risikere å nektes innreise, kan i sjeldne tilfeller gi livstruende infeksjon, se utregninger på siden om reisevaksiner.
Risikoen ved vaksinering er forsvinnende liten i forhold til risikoen ved en reise.
Er det farlig å få vaksiner når man har feber?
Det er neppe farlig, men man har som hovedregel at man skal være frisk når man vaksineres, blant annet for å kunne sortere ut hva som eventuelt er bivirkninger av vaksinen. Om man får antibiotika og er kommet så langt i bedringen at det ikke lenger er feber, er det ingen grunn til ikke å ta vaksinene. Antibiotika ødelegger ikke effekten av de vaksinene som brukes på Reiseklinikken.
Kan gravide vaksineres?
Gravide skal ikke ha levende vaksiner, det vil si mot gulfeber, BCG, MMR (meslinger, kusma, røde hunder), vannkoppevaksine, levende poliovaksine (brukes ikke i Norge) og levende tyfoidvaksine (Vivotif, brukes ikke ved Reiseklinikken). Av disse er det bare gulfeber som er noe problem i reisesammenheng, og gravide som absolutt må reise til et gulfeberområde kan få med seg en fritakelsesattest. De andre reisevaksinene : Hepatitt A og B, tyfoid (Typhim Vi eller Typherix, som er drepte), rabies, meningokokk og skogflåttencefalitt kan uten betenkeligheter gis til gravide. Produsentene angir at de ikke kan det, men det er noe de har påført i preparatbeskrivelsen for ikke å risikere å bli saksøkt ved eventuelle fosterskader. Det forekommer jo av og til, uten at det er grunn til å anta at det har noe med vaksinene å gjøre. Men det store spørsmålet når det gjelder gravide og reiser, er om de i det hele tatt bør reise, se gravide på reise. Der disse vaksinene er indisert er de også indisert for gravide. Det mangler erfaring med graviditet og kikhostevaksine, så den gir vi foreløpig ikke til gravide. I og med at vi nå oppdaterer barnevaksinene med én sprøyte som også inneholder kikhostevaksine (Boostrix Polio®) bør den derfor utsettes til etter graviditeten. Ved reiser i områder med reell risiko for polio (Afrika og det indiske subkontinent), bør gravide få ren poliovaksine.
Er det dyrt å vaksineres på Reiseklinikken?
Leger har ikke lov til å videreselge vaksiner med fortjeneste. Prisene på vaksinene er oppført i vår prisliste, og dette er hva vaksinene koster fra distributøren, som er Nasjonalt folkehelseinstitutt. I tillegg beregner vi et grunnhonorar på kr 390.- per voksen person pluss kr 150.- for hver vaksine som settes. For grupper på tre eller flere koster det kr 360.- per person. Den totale prisen for den vanligste kombinasjonen, DTP, polio og hepatitt A, blir Kr. 1120.- (se også Priseksempler). Dette er ca kr 170.- over en break even-kalkyle (beregnet overskudd delt på antall pasienter per år), og i forhold til at reisen koster fra kr 5000.- til kr 30000.- per person kan man vel ikke si at dette er dyrt. Dessuten gjelder vaksinene for mange år fremover (for hepatitt A: livet ut, etter andre dose). Det er ubetydelig dyrere enn på et kommunalt vaksinasjonskontor. Det man i tillegg får, er tilgang til en av Norges fremste eksperter på reisemedisin og mulighet til å ringe eller sende e-post for å få råd under reisen. Om man kommer syk hjem, kan man få rask hjelp ved tropemedisinske problemer.
På Reiseklinikken kan man betale med kort eller kontant, man kan ikke få med giro.
Kan jeg ta vaksinene hos min fastlege?
Svaret er ja, om det er en fastlege som driver med reisemedisin, i motsatt fall: Helst ikke. Alle leger som driver med reisemedisin bør stå på listen over autoriserte gulfebervaksinatører. Fastleger som ikke har spesiell interesse for reisemedsin gjør ofte feil: Unødvendig eller utilstrekkelig malariamedisin, unødvendige vaksiner og feil utfylling av vaksinasjonskort. Ofte må man komme til fastlegen to ganger, første gang for å få resept på vaksinene, andre gang for å få satt dem. Om man for eksempel får resept på DT-vaksine er minstepakningen fem doser, de fire man ikke bruker må kastes. Noen kommer til apoteket med resept på vaksiner det kreves registreringsfritak eller spesiell autorisasjon for, og må gå tomhendte hjem. Vi har også opplevd at fastlegen gir ren stivkrampevaksine for liksom å kunne ta betalt fra pasienten før han eller hun sender pasienten videre til oss. Den rene difterivaksinen er dyrere enn den kombinerte difteri-stivkrampevaksinen, så resultatet blir at vi må ta en høyere pris enn om de ikke hadde fått noe av legen sin i det hele tatt.
Dersom man går til en lege som ikke driver med reisemedisin til daglig, noe som gjelder de fleste fastleger, er det overhengende fare for å få vaksiner og råd som ikke er i tråd med god reisemedisinsk praksis, og svært ofte får man unødvendige vaksiner, slik at det blir unødig dyrt.
Noen ringer oss før de skal til sin egen lege for å få reisevaksiner. Dette liker vi dårlig, for det første fordi vi lever av å besørge disse konsultasjonene selv, for de andre fordi fastlegen neppe vil like at pasientene kommer og forteller hva han eller hun (som jo er ansvarlig for behandlingen) skal gjøre. Vi har også opplevd at fastleger som ikke har interesse for eller greie på reisemedisin, ber pasientene om å ringe oss først, for å få vite hva pasienten trenger.
I første rekke reisende til Afrika sør for Sahara. Der har hvite turister ikke noe å gjøre uten malariamedisin. I Sør-Afrika er det bare i den nordøstre delen (spesielt Krugerparken) det trengs malariamedisin fra oktober til mai. Utenfor Afrika er det svært få steder det er uforsvarlig å reise uten malariamedisin, som oftest vil det være tilstrekkelig å beskytte seg mot myggstikk (med myggrepellent, dekkende klær og permetrinimpregnert myggnett) og å søke lege snarest om man får symptomer som kan tyde på malaria: feber, frostanfall, hodepine, muskelsmerter, allmenn sykdomsfølelse.
Kan man bli kvitt malaria?
Om man overlever er det i dag ikke noe problem å sanere infeksjonen helt. Men om man er sen med å søke lege kan man dø av sykdommen.
Har ikke malariamedisin forferdelige bivirkninger?
Lariam (meflokin) kan gi angst, depresjon og mareritt. Det finnes eksempler på at Lariam har utløst sinnssykdom. Langt de fleste merker imidlertid ingen ting, og om man tar to eller tre tabletter som prøvedose i god tid før reisen (med en ukes mellomrom), og tåler dem, er det grunn til å tro at man vil tåle dem under reisen. Ved langtidsopphold er Lariam i mange tilfeller det eneste forsvarlige alternativet. Ved korttidsopphold anbefaler vi Malarone (kombinasjon av atovakvon og proguanil), som kan gi mavesmerter, men ellers ikke har stort flere bivirkninger enn placebopiller.
Spørsmålene vi ikke vil ha
Vi prøver å gi den best mulige service til alle som henvender seg til Reiseklinikken, men oftest dreier det seg om spørsmål man med letthet selv kan finne svar på, på dette nettstedet. Spørsmål om priser og hvilke vaksiner man trenger på forskjellige reisemål kan man lese i Prisliste og Reisevaksiner, så prøv i hvert fall det først.
Men det er én type spørsmål som direkte setter oss i en vanskelig situasjon, det er når dere har vært på et annet vaksinasjonskontor og spør om det var riktige vaksiner og malariaprofylakse dere fikk.
For det første: Det finnes som oftest ingen fasitsvar når det gjelder hvilke vaksiner den enkelte lege eller pasient synes det er verdt å ta, og enten det er den ene malariaprofylaksen eller den andre (eller ingen!) kan det være fordeler eller ulemper. Til syvende og sist ender man med spørsmålet "Hva er mitt liv verdt?" (se SINTEFs rapport Risiko på tvers", hvor verdien av et "statistisk menneskeliv" blir drøftet). Om et statistisk liv er regnet for å være verdt 20 millioner kroner, og det koster 500 millioner kroner å redde et liv ved å vaksinere nordmenn utenfor risikogruppene mot hepatitt B, er da vaksinen unødvendig? Vi leger er bundet av regelen om å være kollegiale, og om det ikke er direkte galt det den andre har gjort, vil vi støtte kollegaens avgjørelse, og så får man leve med at flere i samme reisefølge har fått forskjellige anbefalinger.
For det andre: Hvordan skulle det gå om alle ringte flere leger hver gang de har vært hos en lege? Da fikk vi ikke gjort annet enn å svare i telefonen.
Altså: Stol på den legen eller det vaksinasjonskontoret dere har gått til. Om dere ikke stoler på våre konkurrenter, kom heller til oss.
Om dere går inn på de hundrevis av spørsmål og svar som Gunnar Hasle har svart på i lommelegen.no vil dere kanskje finne svar på noe av det dere lurer på, om dere ikke finner det på dette nettstedet.
Sist oppdatert 26. juli 2010.