Reisemedisin, reisevaksiner og malariamedisin: De vanligste spørsmålene
Dere vil også finne mykdata og nyttig informasjon i min reisemedisinske reportasje fra familiens "feltarbeid" i Thailand.
Dersom dere trenger reisevaksiner og vil ha time hos oss er dere hjertelig velkomne til å ringe for timebestilling, tlf. 22 99 15 80.
Vi har ikke timebestilling på Internett.
Når dere ringer for timebestilling vil vi helst ikke ha de faglige spørsmålene på forhånd, da blir det å ta konsultasjonen to ganger.
Hvilke vaksiner trenger vi til forskjellige feriesteder?
Til alle eksotiske reisemål, unntatt Australia, New Zealand, Japan og Singapore bør du ha gyldige vaksiner mot difteri/stivkrampe (DT), polio og hepatitt A (DT og polio gir immunitet i ti år etter siste dose, hepatitt A resten av livet, etter andre dose). På korte turistreiser (mindre enn tre uker) er dette vanligvis tilstrekkelig. Du kan også
overveie å ta koleravaksinen Echoral mot turistdiaré, særlig i land med høy
risiko for mat- og vannbårne sykdommer, som Egypt, Mexico og India. Dette reduserer risikoen
for å få ødelagt tre dager av turen på grunn av diaré med 30-40%.
Gulfebervaksine kreves i noen land, se WHOs gulfeberkart. I tråd med tradisjoner fra det gamle Oslo Helseråd gir vi også gulfebervaksine til dem som skal reise i randsonen av gulfeberområdet, det gjelder landene i det sørlige Afrika (unntatt Sør-Afrika) og områder i Brasil som ikke er merket som gulfeberområde. Dette er blant annet fordi man kan risikere problemer ved grensepasseringer.
Når det gjelder lengre reiser blir det noe mer komplisert, og vi har derfor laget en oversikt over hvilke vaksiner og malariamedisiner man trenger til de forskjellige landene.
Man vil ofte oppleve å få litt forskjellige anbefalinger, alt etter hvor man spør. Det vil variere med hvilke kilder vaksinatøren forholder seg til, og holdninger til hvor små risikoer man skal betale penger for å unngå. Tross alt er risikoen for å få sykdommer som forebygges med vaksiner, i utgangspunktet svært mye mindre enn for eksempel risikoen for å dø i en trafikkulykke. Ved Reiseklinikken bestreber vi oss på bare å anbefale de viktigste vaksinene. Våre vaksineanbefalinger følger i hovedsak anbefalingene fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Om dere ønsker en second opinion kan dere se på anbefalingene til Lasse Rombo (Sveriges fremste ekspert på reisemedisin) i Reserådet.
Hvor lenge før avreise må vi komme?
Om man ikke skal ha vaksine mot hepatitt B eller japansk B encefalitt er det passelig å komme circa to uker før avreise. Da har man tid til å ta Dukoral om man skulle ønske det, gulfebervaksinen er gyldig etter ti dager, og eventuell ømhet i skulderen etter DT-vaksinen har gått over før avreise. Det er imidlertid ikke bortkastet å sette for eksempel hepatitt A-vaksine selv dagen før avreise, for inkubasjonstiden er så lang at vaksinen rekker å virke før man kan bli syk.
Når det gjelder japansk B encefalitt og hepatitt B trengs det to doser før man drar, og da er det best å starte senest fem uker før avreise.
Er det farlig å få vaksiner?
Det er en alminnelig oppfatning at det er en stor belastning for kroppen å få vaksiner. Faktisk får man ikke i seg mer fremmede stoffer ved selv det mest omfattende vaksineprogram enn ved et hvilket som helst måltid mat. Om det gjøres på Reiseklinikken er vaksinering helt smertefritt, vi har utviklet en egen teknikk for det. Folk blir nesten litt skuffet over at det ikke gjør vondt! I circa ett av 100 000 tilfeller vil en vaksinedose gi alvorlige allergiske reaksjoner som fører til sykehusinnleggelse (erfaring fra Oslo Helseråd). Dette har vi beredskap for, og her i Oslo er det ambulanse som er bemannet med anestesilege bare noen minutter unna.
Risikoen ved vaksinering er forsvinnende liten i forhold til risikoen ved en reise.
Er det farlig å få vaksiner når man har feber?
Det er neppe farlig, men man har som hovedregel at man skal være frisk når man vaksineres, blant annet for å kunne sortere ut hva som eventuelt er bivirkninger av vaksinen. Om man får antibiotika og er kommet så langt i bedringen at det ikke lenger er feber, er det ingen grunn til ikke å ta vaksinene. Antibiotika ødelegger ikke effekten av vaksiner, unntatt når det gjelder den levende tyfoidvaksinen Vivotif (som ikke brukes på Reiseklinikken).
Kan gravide vaksineres?
Gravide skal ikke ha levende vaksiner, det vil si mot gulfeber, BCG, MMR (meslinger, kusma, røde hunder), vannkoppevaksine, levende poliovaksine (brukes ikke i Norge) og levende tyfoidvaksine (Vivotif, brukes ikke ved Reiseklinikken). Av disse er det bare gulfeber som er noe problem i reisesammenheng, og gravide som absolutt må reise til et gulfeberområde kan få med seg en fritakelsesattest. De andre reisevaksinene difteri-stivkrampe (DT), polio Salk (den drepte poliovaksinen), hepatitt A og B, tyfoid (Typhim Vi eller Typherix, som er drepte), rabies, meningokokk og skogflåttencefalitt kan uten betenkeligheter gis til gravide. Produsentene angir at de ikke kan det, men det er noe de har påført i preparatbeskrivelsen for ikke å risikere å bli saksøkt ved eventuelle fosterskader. Det forekommer jo av og til, uten at det har noe med vaksinene å gjøre. Om det er grunnlag for å gi en drept vaksine kan den også gis til gravide. Et mulig unntak er vaksinen mot japansk B encefalitt, som vi har litt høyere terskel for å gi til gravide, på grunn av en viss fare for allergiske reaksjoner. Men det store spørsmålet når det gjelder gravide og reiser, er om de i det hele tatt bør reise, se gravide på reise.
Er det dyrt å vaksineres på Reiseklinikken?
Leger har ikke lov til å videreselge vaksiner med fortjeneste. Prisene på vaksinene er oppført i vår prisliste, og dette er hva vaksinene koster fra distributøren, som er Nasjonalt folkehelseinstitutt. I tillegg beregner vi et grunnhonorar på kr 290.- per voksen person pluss kr 100.- for hver vaksine som settes. For barn i følge med voksne og for personer i grupper på tre eller flere koster det kr 215.- per person.
Den totale prisen for den vanligste kombinasjonen, DT, polio og hepatitt A, blir kr 1070.- (se også Priseksempler). Det er ubetydelig dyrere enn på et kommunalt vaksinasjonskontor. Med grupperabatt blir prisen som hos de kommunale. Det man i tillegg får, er tilgang til en av Norges fremste eksperter på reisemedisin og mulighet til å ringe eller sende e-post for å få råd under reisen. Om man kommer syk hjem, kan man få rask hjelp ved tropemedisinske problemer.
På Reiseklinikken kan man betale med kort eller kontant, man kan ikke få med giro.
Kan jeg ta vaksinene hos min fastlege?
Svaret er ja, om det er en fastlege som driver med reisemedisin, i motsatt fall: nei og atter nei. Jeg kunne nevne en lang rekke dumheter som jeg har sett fastleger gjøre: unødvendig eller utilstrekkelig malariamedisin, unødvendige vaksiner og feil utfylling av vaksinasjonskort. Ofte må man komme til fastlegen to ganger, første gang for å få resept på vaksinene, andre gang for å få satt dem. Om man for eksempel får resept på DT-vaksine er minstepakningen fem doser, de fire man ikke bruker må kastes. Noen kommer til apoteket med resept på vaksiner det kreves registreringsfritak eller spesiell autorisasjon for, og må gå tomhendte hjem. Jeg har også opplevd at fastlegen gir ren stivkrampevaksine for liksom å kunne ta betalt fra pasienten før han eller hun sender pasienten videre til meg. Den rene difterivaksinen er dyrere enn den kombinerte difteri-stivkrampevaksinen, så resultatet blir at jeg må ta en høyere pris enn om de ikke hadde fått noe av legen sin i det hele tatt.
Dersom man går til en lege som ikke driver med reisemedisin til daglig, noe som gjelder de fleste fastleger, er det overhengende fare for å få vaksiner og råd som ikke er i tråd med god reisemedisinsk praksis, og svært ofte får man unødvendige vaksiner, slik at det blir unødig dyrt. Jeg holder kurser for leger som vil drive med reisemedisin, og disse vil sikkert ikke gjøre slike feil. Alle leger som driver med reisemedisin bør stå på listen over autoriserte gulfebervaksinatører.
Noen ringer meg før de skal til sin egen lege for å få reisevaksiner. Det liker jeg dårlig, for det første fordi jeg lever av å besørge disse konsultasjonene selv, for de andre fordi fastlegen neppe vil like at pasientene kommer og forteller hva han eller hun (som er jo er ansvarlig for behandlingen) skal gjøre. Vi har også opplevd at fastleger som ikke har interesse for eller greie på reisemedisin, ber pasientene om å ringe meg først, for å få vite hva pasienten trenger, men det er ukollegialt snylteri.
I første rekke reisende til Afrika sør for Sahara. Der har hvite turister ikke noe å gjøre uten malariamedisin. I Sør-Afrika er det bare i den nordøstre delen (spesielt Krugerparken) det trengs malariamedisin fra oktober til mai. Utenfor Afrika er det svært få steder det er uforsvarlig å reise uten malariamedisin, som oftest vil det være tilstrekkelig å beskytte seg mot myggstikk (med myggrepellent, dekkende klær og permetrinimpregnert myggnett) og å søke lege snarest om man får symptomer som kan tyde på malaria: feber, frostanfall, hodepine, muskelsmerter, allmenn sykdomsfølelse.
Kan man bli kvitt malaria?
Om man overlever er det i dag ikke noe problem å sanere infeksjonen helt. Men om man er sen med å søke lege kan man dø av sykdommen.
Har ikke malariamedisin forferdelige bivirkninger?
Lariam (meflokin) kan gi angst, depresjon og mareritt. Det finnes eksempler på at Lariam har utløst sinnssykdom. Langt de fleste merker imidlertid ingen ting, og om man tar to tabletter som prøvedose i god tid før reisen (med en ukes mellomrom), og tåler dem, er det grunn til å tro at man vil tåle dem under reisen. Ved langtidsopphold er Lariam i mange tilfeller det eneste forsvarlige alternativet. Ved korttidsopphold anbefaler vi Malarone (kombinasjon av atovakvon og proguanil), som ikke har flere bivirkninger enn placebopiller.
Spørsmålene jeg ikke vil ha
Vi prøver å gi den best mulige service til alle som henvender seg til Reiseklinikken, men oftest dreier det seg om spørsmål man med letthet selv kan finne svar på, på dette nettstedet. Spørsmål om priser og hvilke vaksiner man trenger på forskjellige reisemål kan man lese i Prisliste og Reisevaksiner, så prøv i hvert fall det først.
Men det er én type spørsmål som direkte setter meg i en vanskelig situasjon, det er når dere har vært på et annet vaksinasjonskontor og spør om det var riktige vaksiner og malariaprofylakse dere fikk.
For det første: Det finnes som oftest ingen fasitsvar når det gjelde hvilke vaksiner den enkelte lege eller pasient synes det er verdt å ta, og enten det er den ene malariaprofylaksen eller den andre (eller ingen!) kan det være fordeler eller ulemper. Vi leger er bundet av regelen om å være kollegiale, og om det ikke er direkte galt det den andre har gjort, vil jeg støtte kollegaens avgjørelse, og så får man leve med at flere i samme reisefølge har fått forskjellige anbefalinger.
For det andre: Hvordan skulle det gå om alle ringte flere leger hver gang de har vært hos en lege? Da fikk vi ikke gjort annet enn å svare i telefonen.
Altså: Stol på den legen eller det vaksinasjonskontoret dere har gått til. Om dere ikke stoler på våre konkurrenter, kom heller til oss.
Andre spørsmål
Jeg opplever stadig folk som vil diskutere med meg (selv om jeg aldri har gjort dem noe) om det for eksempel er bra for barn å få MMR-vaksine, om man kan ta med babyer på ferieturer til fjerne strøk (selv om jeg allerede har skrevet det jeg har på hjertet) eller om man kan bruke alternativ medisin i stedet for vaksiner osv. Jeg ber herved alle om unnskyldning om jeg kan virke litt utålmodig i slike situasjoner, men dere må samtidig forstå at jeg i min travle hverdag ikke kan bruke tiden på dette på bekostning av det å kunne være tilgjengelig for spørsmål når noen virkelig trenger et råd.
Om dere går inn på mine hundrevis av spørsmål og svar i lommelegen.no vil dere kanskje finne svar på noe av det dere lurer på, om dere ikke finner det på dette nettstedet.
Med vennlig hilsen Gunnar Hasle