Reisevaksiner og malariamedisin

NB! HUSK Å TA MED TIDLIGERE VAKSINASJONSKORT.

Reisebyråer opplyser ofte at det ikke trengs vaksinasjon når det ikke er påbudt før innreise. Det er imidlertid en rekke vaksiner som er anbefalt for de fleste reisemål, og en del forholdsregler som bør tas.

Oppdatering av de viktigste barnevaksinene


Ett tilfelle av polio i Norge ville koste mer enn hele vårt vaksinasjonsprogram mot polio, for ikke å snakke om de menneskelige lidelsene.
Foto: WHO
Noe av det viktigste før et utenlandsopphold er å sørge for at man har gyldige vaksiner mot polio, difteri og stivkrampe. Disse sykdommene er på grunn av effektive vaksiner blitt svært sjeldne, men de er ikke utryddet, og vil kunne blusse opp igjen om man slutter å vaksinere verdens befolkning. Polio gir forskjellige grader av lammelse, i verste fall død. Noen blir avhengige av respirator resten av livet. Den siste polioepidemien i Norge var på 1950-tallet, da flere tusen ble rammet. I en religiøs sekt i Nederland, som var imot vaksinasjon, var det i 1992 68 tilfeller av polio. Difteri gir en kraftig halsinfeksjon (ekte croup) og pasienten kan hoste opp blodige avstøpninger av sine luftveier. Dødeligheten er i våre dager 5-10%. I det gamle Sovjetunionen sluttet man å vaksinere mot difteri, og fikk en stor epidemi som man har fått kontroll over ved hjelp av massevaksinasjon. Stivkrampe (tetanus) skyldes en bakterie som finnes i miljøet, både i rike og fattige land. Uvaksinerte kan få stivkrampe om de har forurensede sår. Selv med moderne intensivbehandling er dødeligheten circa 50 %.

Felles for disse tre sykdommene er at det er enkelt å forebygge dem. Vaksiner mot dem inngår i vaksinasjonsprogrammet i alle land. Etter fullvaksinering (tre doser) varer immuniteten i ti år. Alle som skal ut å reise anbefales oppdatering, hvis de ikke har gyldige vaksiner mot polio, difteri og stivkrampe. Oppdateringen varer også i ti år. Risikoen for å få disse sykdommene er i og for seg liten ved vanlige turistreiser, men dette er sykdommer man ønsker at alle skal ha oppdaterte vaksiner mot, og det er praktisk å ordne dette i forbindelse med reiser.

Det har i mediene vært sådd tvil om MMR-vaksinen. Vi henviser til omtale i Folkehelsas MSIS-rapport uke 44 og uke 50 2001, og uke 45 2002. Om du ennå ikke er overbevist kan du lese en artikkel fra Tidsskrift for den norske lægeforening, hvor det atter en gang kan fastslås at hele mistanken om sammenheng mellom MMR-vaksine og autisme var en stor feil, og at redaktøren i tidsskriftet Lancet angrer på at den opprinnelige artikkelen ble publisert. Likevel må vi anta at tilhengere av alternativ medisin vil fortsette å fyre opp under frykten for MMR-vaksinen. De som er født etter 1969 og ikke har fått MMR-vaksine bør benytte sjansen til å få den samtidig som de får reisevaksiner.

Smittsom gulsott, hepatitt A og B


Utbredelsesområdet for hepatitt A. Kilde: WHO: International Travel and Health 2008. I praksis er dette også et kart over hvilke land vi anbefaler reisevaksiner til.
Hepatitt A overføres med et virus som utskilles i avføringen hos dem som har sykdommen. Viruset holder seg lenge i miljøet og smitter lett i land med dårlig mat- og vannhygiene. Smitten kan også lett overføres til husholdskontakter. Sykdommen fører til at huden blir gul og man får feber, magesmerter og kraftig sykdomsfølelse, som varer i noen uker. Symptomene er mye mildere hos barn enn hos voksne. Personer med annen leversykdom, og gamle mennesker, kan dø av sykdommen.

Man har forebygget hepatitt A ved å gi injeksjoner med humant immunglobulin (Gammaglobulin), men det er nå gammeldags, når det gjelder å forebygge hepatitt A ved reiser. Etter to doser med hepatitt A-vaksine er man beskyttet i minst 20 år, sannsynligvis mye lenger. Gammaglobulin har muligens fortsatt en plass i forebyggelsen av hepatitt A når det er husholdskontakter som har fått sykdommen (og det skal også kunne gjøre forløpet av meslinger hos uvaksinerte barn mildere, om det gis innen en uke etter smitteeksposisjon).

De som er oppvokst i høyendemiske områder (Asia, Afrika og Latin-Amerika) vil ofte ha naturlig immunitet mot sykdommen. Immuniteten varer hele livet, og kan påvises med en blodprøve.

Hepatitt B overføres via blod og sex, og fra mor til barn, og kan også forebygges med vaksine. Vaksinen er ufarlig, men vil fordyre reisevaksineringen, og man må møte frem to ganger før avreise, med en måneds mellomrom. Vi kan bare i liten grad påvirke risikoen for å dø av trafikkulykker eller ubeskyttet sex ved å vaklsinere mot hepatitt B, og piercing og tatovering må det gå an å holde seg unna når man er på reise. HIV smitter på samme måte som hepatitt B, rammer like mange nordmenn på utenlandsreise som hepatitt B, og er kanskje hundre ganger så farlig. Derfor mener vi at det først og fremst er sunn fornuft og generelle forholdsregler som skal til for å forebygge hepatitt B. Vi gir hepatitt B-vaksine til alle som gjennom sitt yrke skal håndtere sprøyter og andre skarpe instrumenter, barn av utestasjonerte, og folk som skal bo lenge i høyendemiske områder, som for eksempel Vietnam eller Kina, foruten alle som av en eller annen grunn ber om å få vaksinen. Ofte står vi overfor tvilstilfeller, for eksempel folk som skal arbeide som idrettstrenere i Afrika, og dermed kanskje må yte førstehjelp, og da har vi ingen innvendinger mot å gi vaksinen.

Det finnes en kombinasjonsvaksine for hepatitt A og B, Twinrix®.

Hepatitt C, som overføres på samme måte som hepatitt B, har vi ikke noen vaksine mot.

Påbudte vaksiner


WHO's gulfeberkart. Kilde: WHO: International Travel and Health 2008. Vi gir gulfebervaksine til alle som skal reise til land som er berørt av gulfeberområdet.
Gulfeber forekommer i en rekke land i Afrika og Sør-Amerika mellom 15 grader nord og 15 grader sør. Ved passkontrollen må man vise gyldig gulfebervaksinasjonsattest. Spesielt strengt er det om man kommer fra et gulfeberland til et land som har mygg som kan overføre sykdommen, men som ikke har gulfebervirus, for eksempel landene i det sørlige Asia. I de landene som ligger i randsonen av gulfeberområdet i Afrika (Eritrea, Namibia, Botswana, Zimbabwe, Malawi, Mosambik) har vi hatt tradisjon for å anbefale gulfebervaksine for sikkerhets skyld, spesielt om man kanskje skal krysse grensene i området, eller man skal bo der over lengre tid, idet mange da skal besøke nabolandene. Når det gjelder land hvor gulfeber forekommer i en del av landet men den reisende skal til et område i landet hvor gulfeber ikke forekommer anbefaler vi likevel vaksinen. Dette gjelder for eksempel Brasil.

Gulfebervaksine har vært regnet som en trygg vaksine, men det er nå økt oppmerksomhet rundt alvorlige bivirkninger hos gamle mennesker som får vaksinen. I de tilfellene vi har gitt vaksinen bare for å unngå vanskeligheter ved grensekontroller, men risikoen for gulfeber er svært lav, har vi nå en lav terskel for å gi fritagelsesattest til personer over 65 år. Der det er en absolutt kontraindikasjon mot gulfebervaksine: graviditet, immunsvikt og alvorlige allergiske reaksjoner mot innholdsstoffene, gir vi uansett fritagelsesattest.

I tabellen nedenfor står det "G" ved de landene hvor myndighetene kan kreve gulfebersertifikat, og "(G)" ved land hvor vi anbefaler gulfebervaksine ved langtidsopphold og til dem som skal krysse grenser til land hvor gulfeber kan forekomme. Vi har ingen høy terskel for å gi gulfebervaksine, den er billig, effektiv, varer i ti år og har svært lite bivirkninger. Det dreier seg om en sykdom med 60% dødelighet, og den overføres av Aedes aegypti, en myggart som finnes i bystrøk i alle tropiske områder. For personer som ikke er gravide, har eggallergi eller svekket immunforsvar er gulfebervaksinen helt ufarlig.

Ved pilegrimsreiser til Mekka (Hajj) og ved innreise til Senegal om man kommer fra et annet land i Meningokokkbeltet, kreves det vaksinasjon mot meningokokk ACWY.

De som skal gå på skole i USA må kunne dokumentere immunitet mot meslinger og røde hunder. Noen skoler i England krever vaksine mot meningokokk C.

Noen vaksiner er anbefalt for spesielle yrkesgrupper: Hepatitt B-vaksine til helsearbeidere i u-land og rabiesvaksine til veterinærer. Helsearbeidere som skal arbeide i det såkalte "Meningokokkbeltet" (se nedenfor) bør ha meningokokkvaksne.

Andre vaksiner


Utbredelsesområdet for japansk encefalitt. Kilde: WHO: International Travel and Health 2008. Tallene angir antall tilfeller per million innbygger per år, og er regnet ut fra MMWR January 8, 1993 / Vol. 42 og Aftenpostens verdenskart.
Ved langvarige og eventyrlige reiser under primitive forhold kommer noen vaksiner i tillegg: vaksine mot japansk B encefalitt anbefales om man skal være flere uker på landsbygden i Sørøst-Asia, spesielt i Vietnam. Nord for 15. breddegrad gjelder det bare fra mai til oktober.

Risikoen for å få japansk encefalitt er i utgangspunktet ekstremt liten, (se risikotabell nedenfor) så dette er en vaksine vi bare unntageksesvis gir. På den annen side er det ern svært alvorlig sykdom: ca en tredjedel dør, og halvparten av de som overlever får større eller mindre senfølger. Vi ser av kartet til venstre at risikoen i muslimske land (Bangladesh: 0,01, Indonesia: 0,006, Malaysia: 1,3 tilfeller per million innbyggere per år) er mye mindre enn i land enn land hvor man er griser overalt, for eksempel Vietnam: 33 (man antar at det er lignende forekomst i Burma, Laos og Kambodsja). Myggen som overfører sykdommen formerer seg i rismarker, og sykdommen er derfor svært sjelden i byer og turisteder.

Filipinene, Kina, Korea, Japan, Taiwan og Thailand gir vaksine mot japansk encefalitt i barnevaksinasjonsprogrammet, og det kan gjøre at risikoen er større for uvaksinerte turister enn den som fremgår av kartet.

Tyfoidvaksine anbefales om man skal oppholde seg i lengre tid under uhygieniske forhold, og spesielt ved familiebesøk i Punjab. For ti år siden var risikoen for pakistanere som reiste fra Oslo til Punjab ca 1%, og da var vår anbefaling klar. Nå ser vi færre tilfeller av tyfoidfeber også i denne gruppen. For vanlige turistreisende er risikoen så lav at vi aldri overveier tyfoidvaksine på opphold under en måned. Backpackere som skal reise i mange måneder i forskjellige land i Asia eller Latinamerika bør fortsatt tilbys tyfoidvaksine. Vaksinen er ikke dyr, og den har ingen bivirkninger. Antibiotikaresistens ved tyfoidfeber er dessuten økende, og da er det en farlig sykdom.


Meningokokkbeltet: I dette området er det hvert år store meningokokkepidemier. Kilde: UN Country Team in Ethiopia
Reisende fr 2 til 25 år anbefales å ta meningokokk ACWY-vaksine når de reiser i det såkalte "Meningokokkbeltet" i Afrika, det vil si landene like sør for Sahara. Ved opphold over en måned i Meningokokkbeltet anbefales meningokokkvaksine til alle over 2 år. Meningokokksykdom er en svært akutt forløpende bakteriell infeksjon med høy dødelighet. I området sør for Sahara er høysesongen for meningokokksykdom fra desember til juni. Man kan også overveie meningokokk ACWY-vaksine ved langvarige opphold i Nepal. Ved studier i rike land hvor det anbefales meningokokkvaksine (se kart) bruker vi såkalt konjugatvaksine mot meningokokk C. Meningokokk C konjugatvaksine gir muligens livslang beskyttelse. Vaksine mot meningokokk B er foreløpig ikke frigitt for salg i Norge.

Koleravaksinen Dukoral® er bare helt nødvendig for helsearbeidere som skal arbeide i en koleraepidemi. Vaksinen kryssreagerer med toxinet i enterotoksinproduserende E. Coli (ETEC), og skal derfor kunne gi beskyttelse mot vanlig turistdiaré forårsaket av ETEC. ETEC skal utgjøre minst halvparten av all turistdiaré i Egypt, India og Mexico, og Dukoral kan gi circa 70 % beskyttelse mot ETEC. Risikoen for diaré forventes altså redusert med 30-40 %. Om man for eksempel har en ukes ferie i Egypt, India eller Mexico, vil det klart lønne seg å spandere noen hundre kroner på å redusere risikoen for å ødelegge tre av dagene på grunn av diaré. Risikoen for å få diaré på disse reisemålene vil være 20-60%. Forutsetningen er i alle fall at man ikke unnlater å overholde de generelle infeksjonsforebyggende forholdsregler. Se for øvrig Felleskatalogen.

Influensa- og pneumokokkvaksine

Foruten diaré er luftveisinfeksjoner de viktigste smittsomme sykdommer under reiser. Ikke alle luftveisinfeksjoner er influensa, men influensavirus er en av de hyppigste årsakene til alvorlig luftveisinfeksjon, og kan bane veien for en bakteriell lungebetennelse. Influensa er et helårsproblem i tropene. Det finnes ingen fornuftige forholdsregler man kan ta for å forebygge influensa, utenom vaksine. Influensavaksine anbefales til alle over 65 år, alle (barn og voksne) med alvorlige luftveissykdommer, alle med kroniske hjerte-karsykdommer, diabetes og alle med nedsatt infeksjonsresistens. For alle over 65 år anbefales også pneumokokkvaksine hvert 10. år, se artikkel i Tidsskrift for den norske Lægeforening. Det gjelder de samme anbefalingene ved reiser som hjemme, så dette er egentlig ikke reisevaksiner, men om man tilhører en kategori som skal ha influensa- og pneumokokkvaksine, er det viktig å sørge for det i forbindelse med reiser til tropene. Det er de samme influensastammer over hele verden, men det kommer stadig nye stammer. Influensavaksinene som gis før influensasesongen her i Norge er basert på rådende stammer i februar, mens influensavaksine "for den sørlige halvkule" er oppdatert utfra rådende stammer i september. Produksjonstiden fra vaksinen bestemmes til den kan utleveres er circa syv måneder. Man bør alltid gi den mest oppdaterte influensavaksinen, så om man skal reise til tropene sent på våren eller om sommeren bør man bruke Influvac sør®. De tilgjengelige influensavaksiner hjelper ikke mot fugleinfluensa.

Allmenne betraktninger om reisevaksiner

Hvem som skal ha hvilke vaksiner blir alltid et spørsmål om skjønn. I og med at det er svært liten risiko ved å gi vaksinene er det stort sett bare prisen som taler imot å gi dem. Om man skulle regne "kostnad per liv reddet", som man gjør ellers i helsevesenet, vil nok vaksiner mot rabies, japansk B encefalitt og hepatitt B til vanlige turister komme svært dårlig ut. Det dreier seg om svært små risikoer man forbygger, i forhold til hvor farlig det i seg selv er å reise (ulykker, kriminalitet, AIDS-smitte). Samtidig er dette risikoer man kan gjøre noe med, og mange vil velge å gjøre det man kan for å minimere risikoer. På Reiseklinikken setter vi vår ære i ikke å anbefale unødvendige vaksiner, men vi nekter ikke å gi vaksiner folk ber om. Mange vil for eksempel foretrekke å ta rabiesvaksine før en utestasjonering (særlig til barna) fremfor å måtte gjennomgå et omfattende vaksinasjonsprogram (med det ofte svært vanskelig tilgjengelige rabies immunoglobulin) om de skulle bli bitt av et dyr. Mange anbefaler vaksine mot hepatitt B til alle reisende, da det er en vaksine som varer resten av livet, og det kan skje uforutsette ting, som blodoverføringer, tannbehandling i u-land, uventede sex-eventyr med mer. Jeg vil nok anbefale denne vaksinen til folk som skal bo lengre tid i land med høy forekomst av denne sykdommen, for eksempel Vietnam, selv om de ikke er helsearbeidere. Japansk B -encefalitt er svært sjelden, men en tredjedel av de som får sykdommen dør av sykdommen, og halvparten av de som overlever får større eller mindre grad av hjerneskade, og det finnes ingen behandling. Vurderingen om man skal ta disse vaksinene eller ikke må hver enkelt gjøre, vi kan ikke gi absolutte anbefalinger i en tabell.

Prosentvis risiko for å pådra seg forskjellige sykdommer ved et én måneds opphold i et U-land.
Steffen, Robert, Amitirigala, Isis & Mutsch, Margot:
Health Risks Among Travelers—Need for Regular Updates. Journal of Travel Medicine, May/June 2008, 15 (3), 145-146.

Hvor stor er risikoen?

Som vi ser av tabellen til høyre er difteri, stivkrampe ikke engang med på listen, og polio ligger helt nederst. Selv om vi gir dem i forbindelse med reiser er det altså for at befolkningen skal holde sin beskyttelse oppdatert, ikke fordi det er noen nevneverdig risiko for å få disse sykdommene under reiser. Derfor gir vi også poliovaksinen til Latinamerika, selv om denne sykdommen er utryddet på den vestlige halvkule. Gulfeber, som er den eneste sykdommen man kan nektes innreise i et land for hvis man mangler vaksinen, er også så sjelden at den ikke er med på listen.

I denne tabellen er tallene slått sammen (bortsett fra malaria i Afrika) for hele verden, så det kan være noen områder risikoen kan være mye større enn det som fremgår her. Malariarisikoen er enormt mye større i Vestafrika enn i resten av Afrika, og utenfor Afrika er malariarisikoen ekstremt liten for turistreisende.

Vi ser at turistdiaré og influensa er de vanligste sykdommene. Dette er i hovedsak ufarlige sykdommer, og vaksinene har begrenset effekt, men ut fra et kostnadseffektivitetssynspunkt er disse vaksinene kanskje likevel de viktigste. På den andre enden av skalaen har vi vaksine mot den meget farlige sykdommen Japansk encefalitt, som bare anbefales til dem som skal oppholde seg i flere uker på landsbygda i Kambodsja, Laos og Vietnam (pluss Kina fra mai til november), men hvem skal nå det?

På Reiseklinikken forsøker vi å gi nøkterne anbefalinger slik at folk bare tar de mest nødvendige vaksinene.

Hvor kan man få reisevaksiner?

Om du bor i Oslo og Akershus-området, er du hjertelig velkommen til Reiseklinikken, hvor vi kan love kvalifisert hjelp, rask og god service og fornuftige priser. Dersom du bor utenfor Oslo-området, kan du spørre på din lokale helsestasjon, som i alle fall vil vite hvor du kan få reisevaksiner, om de ikke selv kan sette dem. Dersom du har spørsmål om reisemedisin, vil du som oftest finne svar på dette nettstedet. Dersom du trenger et reisemedisinsk råd, og ikke bor i Oslo-området, ber vi om at du kontakter et vaksinasjonskontor i det fylket du bor i. Nasjonalinstituttet for folkehelse har laget en liste over autoriserte gulfebervaksinatører. Reiseklinikken kan ikke yte en landsdekkende telefon- eller epost-tjenste for informasjon om reisemedisin, men vi prøver å hjelpe dem som bor i Oslo og Akershus-området med råd og eventuelt time.

Anbefalinger for de enkelte land

Anbefalingene er delt inn i to grupper:

I: Forretnings- og turistreiser (opptil 3-4 uker) til storbyer og turiststeder, med dagsutflukter.

II: Korte eller langvarige utenlandsreiser og opphold i områder med dårlige hygieniske og sanitære forhold, og/eller nær og langvarig kontakt med lokalbefolkningen (for eksempel arbeidsopphold, ryggsekkstur, innvandrere på besøk til tidligere hjemland). For langtidsopphold bør man også skjele til anbefalinger for nabolandene, da det kan være aktuelt å reise dit.

Forkortelser:

DT: difteri - tetanus (stivkrampe)

Pol: polio

H: hepatitt A (Anmerkning: Områder hvor det anbefales hepatitt A-vaksine kan kalles "Sone for mat- og vannbårne sykdommer", og man vil da også overveie koleravaksinen Echoral for å redusere risikoen for turistdiaré, samt at man tar de vanlige generelle forholdsregler)

TBE: tick borne encephalitis (skogflåttencefalitt)

J: japansk B encefalitt

Tyf: tyfoidfeber

Men: meningokokk ACWY

G: gulfeber

Mal: Malariaprofylakse, dvs. tabletter, Myggmelk® og permetrinimpregnerte myggnett (se "Insektbårne sykdommer" under Generelle infeksjonsforebyggende forholdsregler).

De som skal reise på steder hvor det ikke er tilgang til noe brukbart helsevesen, bør ha med seg en beredskapspakke for behandling av eventuell malaria. Vi bruker da Lariam eller Malarone.

Malariarisikoen vil variere fra sted til sted i hvert land, med årstid, og med høyde over havet. For nærmere opplysninger henvises til WHOs webside hvor man kan gå inn på hvert enkelt land. Anbefalingene i nedenstående tabell følger i hovedsak WHOs anbefalinger, men det er i noen tilfeller norske eksperter (inkludert undertegnede, Gunnar Hasle) ikke er helt enig med WHOs eksperter. Se også Forebygging av malaria hos reisende utgitt av Folkehelseinstituttet.

Vi har lagt inn noen utbredelseskart over malaria i tabellen. Slike kart må tolkes med forsiktighet. Overføringen av malaria varierer fra år til år, avhengig av blant annet været, som ikke kan forutsies mer enn noen dager. Om man skal bo ute i regnskogen i et område som er angitt som "lav risiko" innebærer det mye høyere risiko enn å bo i byer og turiststeder i et område hvor det er angitt "høy risiko" på kartet. Kartene over Asia er basert på insidens (forekomst) av malaria, mens kartene fra Afrika er basert på klimadata. Et malariakart kan aldri gi mer enn en grov pekepinn. Dersom man har pålitelige opplysninger fra dem man skal besøke, om det forkommer malaria akkurat der man skal, vil det være den viktigste informasjonen. (Husk at en malariamygg bare flyr noen hundre meter i løpet av sitt liv!)


K: klorokin

M: meflokin (Lariam®)

D: doxycyclin (Vibramycin®, Dumoxin®, Doxylin®)

A: Atovaquone-proguanil (Malarone®, Malarone Junior®).

Lariam versus Malarone

Om du vil lese mer om de enkelte preparatene, se Felleskatalogen

 

I

II

VEST-EUROPA, AUSTRALIA og NEW ZEALAND

 

 

Ingen vaksinekrav, men alle er anbefalt å være oppdatert på barnevaksinene:

DT Pol

DT Pol

Villmarksturister, skogsarbeidere og orienteringsløpere og andre som driver friluftsaktivitet eller har hytte i områder hvor det finnes skogflåttencefalitt: Sentral- og Øst-Europa, Baltikum, Stockholms skjærgård, Åland, Åbo-traktene og Bornholm.

DT Pol

DT Pol TBE

ØST-EUROPA

 

 

Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Kroatia
Obs TBE til villmarksfolk (se ovenfor)

DT Pol

DT Pol H (TBE)

Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Hviterussland, Makedonia, Montenegro, Romania, Russland, Serbia, Ukraina

DT Pol H

DT Pol H Tyf

AFRIKA Kartene er laget av MARA/ARMA. Klikk på F for første og S for siste måned for overføring av smitte. Kartene er mye mer detaljerte enn WHO's kart, men må ikke tolkes som at det er 100% prosent trygt for malaria utenfor sted og sesong. De er ment som hjelpemiddel for lokale myndigheter, for hvordan forebyggende tiltak best kan settes inn. Kartene er basert på klimadata, og ikke på rapporter av kliniske tilfeller.

 

 

Algerie, Egypt, Kapp Verde, Lesotho, Libya, Marokko, Mauritius, Réunion, Seychellene, St. Helena, Tunisia

DT Pol H

DT Pol H Tyf

Djibouti F S, Komorene, Madagaskar F S, Zambia, Zimbabwe F S

Gulfebervaksine er påbudt om man kommer fra infiserte områder. Ved Reiseklinikken gir vi gulfebervaksine til alle som skal krysse grenser i gulfeberens randområder.

DT Pol H (G)

Mal: A eller M

DT Pol H Tyf (G)

Mal: M

Botswana F S, Namibia F S, Swaziland F S, Sør-Afrika F S

I Botswana og Namibia trengs det bare malariamedisin i de nordre områdene fra november til juni, utenom hovedstedene. I Sør-Afrika bare i nordøstre del, spesielt Krugerparken. Gulfebervaksine er påbudt om man kommer fra infiserte områder.

DT Pol H (G)

(Mal: A eller M)

DT Pol H Tyf (G)

(Mal: M)

Eritrea, Malawi F S, og Mocambique.
Gulfebervaksine er påbudt om man kommer fra infiserte områder.

DT Pol H (G)

Mal: A eller M

DT Pol H Tyf (G) Men

Mal: M

Angola F S, Benin F S ,Burkina Faso F S, Burundi F S, Ekvatorial Guinea F S, Elfenbenskysten F S, Etiopia, Gabon F S, Gambia, Ghana, Guinea-Bissau, Kamerun, Kenya, Kongo, F S, Mali F S,Liberia F S, Mali F S, Mauritania F S, Niger F S, Nigeria F S, Rwanda F S, São Tomé og Principe, Senegal F S, Sentralafrikanske republikk, Sierra Leone F S, Somalia, Sudan F S, Tanzania (herunder Zanzibar) F S, Tchad F S, Togo F, S, Uganda. Meningokokkvaksine er obligatorisk ved innreise til Senegal, om man kommer fra et annet land i meningokokkbeltet.

DT Pol H G

Mal: A eller M

DT Pol H Tyf G Men

Mal: M

MIDT-ØSTEN

 

 

Bahrain, Israel, Jordan, Kuwait, Tyrkisk Kypros, Libanon, Oman, Qatar, Tyrkia

DT Pol H

DT Pol H Tyf

Arabiske emirater, Irak, Iran, Syria, Yemen

Malariamedisin er sjelden indisert

DT Pol H

(Mal: Kun myggstikkprofylakse)

DT Pol H Tyf

(Mal: Vanligvis kun myggstikkprofylakse, evt. K)

Saudi Arabia

Malaria bare i sørlige deler av landet

DT Pol H Men(ved pilegrimsreiser)

DT Pol H Tyf Men (ved pilegrimsreiser)

ASIA

 

 

Japan, Singapore, Hongkong
Ved langtidsopphold i disse landene er det svært aktuelt med reiser til nabolandene, og dermed indikasjon for andre vaksiner!

DT Pol

DT Pol (J)

Armenia, Georgia, Kasakhstan, Kirgisistan, Macao, Maldivene, Turkmenistan, Usbekistan

DT Pol H

DT Pol H Tyf

Afghanistan, Aserbajdsjan, Tadsjikistan
Det kan være malariarisiko i lavereliggende områder i Afghanistan, men ikke i Kabul

DT Pol H

(Mal: Vanligvis kun myggstikkprofylakse, evt. K)

DT Pol H Tyf

(Mal: Vanligvis kun myggstikkprofylakse, evt. K)

Mongolia

DT Pol H

DT Pol H Tyf (Men)

Bhutan, Nepal.
Makariarisiko i lavlandet i regntiden

DT Pol H (Men)

(Mal: Vanligvis kun myggstikkprofylakse)

DT Pol H (Men)Tyf(J)

(Mal: Vanligvis kun myggstikkprofylakse, evt. K)

Bangladesh, India, Pakistan (Japansk encefalitt finnes ikke i Pakistan, og er svært sjelden i Bangladesh).
Malariamedisin overveies bare på landsbygden, spesielt til innvandrere som skal besøke sine hjemland. Den vanlige regel er "Reisende med jakke og slips får neppe malaria". I Bangladesh er det risiko for malaria i Chittagong. I India: Assam og Orissa. Det var noen tilfeller i Goa vinteren 2007/2008, men bare en håndfull turister ble rammet. Vanligvis anbefaler vi en "halvhjertet" malariaprofylakse med klorokin til det indiske subkontinent, det er i hvert fall bedre enn ingenting, men om risikoen virkelig er høy bør det brukes Malarone, Lariam eller doxycyclin.

DT Pol H

(Mal: kun forebygge myggstikk)

DT Pol H Tyf (J)

(Mal: Vanligvis kun myggstikkprofylakse, evt. K, A, M eller D)

Burma, Kambodsja, Laos, Vietnam
Malariamedisin bare på landsbygden
Malariakart for Sørøst-Asia

DT Pol H

(Mal: vanligvis kun forebygge myggstikk, evt. A, M eller D)

DT Pol H Tyf J

(Mal: Myggstikkprofylakse, evt. M, A eller D)

Filippinene, Indonesia, Kina (unntatt Hongkong), Malaysia, Sri Lanka, Thailand
Malariamedisin må vurderes utfra detaljert gjennomgang av reisemål Malariakart for Sørøst-Asia. I Kina er det bare i Yunnan og på øya Hainan vi vurderer malariamedisin.

DT Pol H

(Mal: Myggstikkprofylakse, evt. K, A, M eller D)

DT Pol H Tyf (J)

(Mal: Myggstikkprofylakse, evt. K, M eller D)

Brunei, Nord- og Sør-Korea, Taiwan

DT Pol H

DT Pol H Tyf (J)

OCEANIA

 

 

Irian Jaya (Indonesia), Papua Ny-Guinea

DT Pol H

Mal: A eller M

DT Pol H Tyf(J)

Mal: M

Salomonøyene, Vanuatu

DT Pol H

Mal: A eller M

DT Pol H Tyf

Mal: M

Øvrige stillehavsøyer

DT Pol H

DT Pol H Tyf

MELLOM-AMERIKA

 

 

Belize, Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Honduras, Mexico, Nicaragua

DT Pol H

(Mal: Myggstikkprofylakse, evt. K)

DT Pol H Tyf

(Mal:Myggstikkprofylakse, evt. K)

Panama

DT Pol H G

(Mal: Myggstikkprofylakse)

DT Pol H G

(Mal: Vanligvis kun myggstikkprofylakse, evt. K)

KARIBIEN

 

 

Bermuda, Cayman, Jomfruøyene

DT Pol H

DT Pol H

Den dominikanske republikk, Haiti

DT Pol H

(Mal: K)

DT Pol H Tyf

(Mal: K)

Cuba og øvrige karibiske øyer

DT Pol H

DT Pol H Tyf

SØR-AMERIKA

 

 

Argentina, Chile, Galápagosøyene, Uruguay

DT Pol H

DT Pol H Tyf

Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador, Fransk Guyana, Paraguay, Peru, Surinam, Venezuela (inkludert Isla Margarita), Trinidad og Tobago

PAHO har laget detaljkart over malariautbredelsen i en rekke land i Sør-Amerika. Slike kart er et hjelpemiddel, men i praksis gir vi nesten aldri malariamedisin for turistreiser til Latin-Amerika. God myggstikkprofylakse anbefales.

Ved jungelturer i Amazonas må man overveie å bruke Malarone

DT Pol H G

(Mal: K)

DT Pol H G Tyf

(Mal: K)

Man vil ofte oppleve å få litt forskjellige anbefalinger etter hvor man spør. Det vil variere med hvilke kilder vaksinatøren forholder seg til, og holdninger til hvor små risikoer man skal betale penger for å unngå. Tross alt er risikoen for å få sykdommer som forebygges med vaksiner, i utgangspunktet svært mye mindre enn for eksempel risikoen for å dø i en trafikkulykke. Ved Reiseklinikken bestreber vi oss på bare å anbefale de viktigste vaksinene. Våre vaksineanbefalinger følger i hovedsak anbefalingene fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Om dere ønsker en second opinion kan dere se på anbefalingene til Lasse Rombo (Sveriges fremste ekspert på reisemedisin) i Reserådet.

Denne listen er oppdatert 11. januar 2007, av lege Gunnar Hasle